Bomskuddene fra Bjurstrøm

Det er mye bra i arbeidslivsmeldingen som arbeidsminister Hanne Bjurstrøm la fram fredag. La det være sagt først. Men når det gjelder situasjonen i offentlig sektor, leverer Bjurstrøm bomskudd på rekke og rad. Noe annet var vel ikke å vente. Bjurstrøm har ikke vist seg som en handlekraftig minister som våger å utfordre det bestående slik Bjarne Haakon Hansen gjorde. Hun sitter på LOs fang. En måned før et valg orker ikke de rødgrønne å utfordre LO. De rødgrønne velger heller å gå i front med LO mot de borgerlige som vil gjøre endringer i Arbeidsmiljøloven som man rundt om i sykehus og sykehjem vil juble for. LO har gjort null endringer i arbeidsmiljøloven til en kamp for faglige rettigheter, mot sosial dumping, for pasientsikkerhet og god omsorg. Det er godt gjort.

Det er en tildekking av virkeligheten som skjer. Hver eneste dag brytes arbeidstidsbestemmelsene på sykehus og sykehjem. Hva tror Bjurstrøm dette skyldes? Er det avdelingsledere som ikke har respekt for samfunnets lover? Er det regelrett slendrian, at de ikke gidder jobbe skikkelig med vaktlister og planlegging? Eller skyldes det mangel på arbeidskraft eller at budsjettene ikke tillater en høyere grunnbemanning som ville gjort at en kunne klart seg i perioder uten å pålegge ansatte å jobbe mer en det som er tillatt?

Hennes metode

Bjurstrøm trenger ikke svare. Hun kan bare henvise til at en lov er en lov. Og når lover brytes, får det konsekvenser. Det skal bli mer tilsyn. Tilsynene skal få et utvidet mandat. Og brudd på loven skal straffes hardere. Det er hennes metode. 

Dette vil ikke virke, for problemet er at vi har andre lover som krever at pasienter får nødvendig tilsyn og behandling. Bjurstrøm kan ikke skaffe flere syke- og hjelpepleiere. Hvis hun lykkes med bøtlegging over en lav sko, vil situasjonen blitt enda verre. Da må sykehuset eller sykehjemmet betale midler til staten som ellers kunne gått til drift.

I sommer politianmeldte Arbeidstilsynet Akershus universitetssykehus for «store overtredelser» av loven. Hvorfor kan ikke Bjurstrøm fikse situasjonen ved å gi sparken til en håndfull avdelingsledere som er skyldig i de fleste lovbruddene. Ved å statuere et eksempel, ville problemet vært løst? Så enkelt er det ikke. De vil ikke ha saklig grunn til oppsigelser, fordi de ansvarlige vil kunne vise til loven om pasienters rettigheter og forsvarlig drift.  

I offentligheten er Adecco og Ammerudlunden sykehjem gjort til en «versting», enda både beboere og ansatte var meget godt fornøyd med slik de hadde løst utfordringene. Problemet var at det var i mot loven. Senere er det avdekket verre lovbrudd andre steder, ikke minst i offentlig sektor.

Videre lanserer Bjurstrøm i meldingen det som kalles et «krafttak mot ufrivillig deltid». Det betyr at fortrinnsretten for deltidsansatte skal evalueres med sikte på at den skal være reell, det skal vurderes å innføres drøftingsplikt med tillitsvalgte om bruk av deltid og en skal se nærmere på om rett til større stillingsprosent for arbeidstakere som over tid har arbeidet utover avtalt arbeidstid.

Dette blir det fint lite av, fordi problemet først og fremst er de rigorøse bestemmelsene som regulerer turnuser og vaktordninger. Ledere som er sitt budsjettansvar bevisst, vil ikke ansette folk i utvidet stilling dersom dette blir dyrere. De vil heller bruke vikarer.

Mediene rapporterer jevnlig om vikarbyråer som mister avtaler med kommuner fordi ansatte jobber mer enn lovlig. I mange tilfeller betyr det at situasjonen for de som har ansvar for å skaffe det pleiepersonell som trengs, blir enda vanskeligere. Det viser seg gang på gang at det ikke er ledelsen i vikarbyrået som driver fram den ulovlige overtidsbruken. Det er ledelsen på det enkelte sykehjem.

Virker ikke

Det er ikke godt å si om de tiltakene som Bjurstrøm foreslår, vil få noen effekt. En del steder vil det kunne bety at pasienter og beboere får det verre, fordi man lar bemanningen være lav fordi man ikke klarer å skaffe mer arbeidskraft og har nådd taket for overtid for de ansatte.

LO og Bjurstrøm lukker øynene for det som er problemet i helsesektoren, mangel på arbeidskraft og trange budsjetter. Nå har de bragt oss i en situasjon hvor det er mindre interessant for svenske sykepleier å pendle til Norge for å jobbe.

Løsningen er å gi ansatte som ønsker det mulighet til å jobbe mer enn det som i dag er tillatt. Det øret vil ikke Hanne Bjurstrøm høre på. Hun tror på flere bestemmelser, mer tilsyn, hardere straffer og mer rapportering. Hånd i hånd med LO beveger hun seg inn på en blindvei i forhold til morgendagens utfordringer.