Best å være sjef

74 prosent av sjefene og 67 prosent av de ansatte har høy arbeidsglede, viser en undersøkelse som HR-Norge i samarbeid med danske Ennova gjort blant 5000 sjefer og ledere i Norge. Det er 15 prosent av de ansatte og 10 prosent av sjefene som mistrives på jobben.

Stor frihet, gode muligheter til faglig utvikling, spennende utfordringer og innflytelse er grunner til at sjefene trives.

Skal vi tro denne undersøkelsen, står det ikke så dårlig til i arbeidslivet. To tredjedeler har det bra. På de fleste arbeidsplasser lykkes men å finne en fornuftig balanse mellom ressurser og oppgaver slik at de daglige presset er til å leve med.

Undersøkelsen viser også at det er størst arbeidsglede og lojalitet blant de ansatte i Norge. Danmark ligger omtrent på samme nivå. Dette er en klar indikasjon på at den samarbeidsmodellen mellom ledelse og ansatte som vi er kjent for i Norden, gir gode resultater. Effektiv, resultatfokusert ledelse må basere se på trivsel blant ansatte.

Vi trenger undersøkelser for fremhever at det er best å være sjef. Det bidrar til å motivere flere til å ville ta et lederansvar.

Undersøkelser blant studenter viser at det ikke står øverst på listene å bli sjef. Det er viktigere for studenter å finne en jobb man kan trives med og få muligheter til faglig og menneskelig utvikling. Da bør en bli sjef, i alle fall om vi skal tro den nye undersøkelsen til HR-Norge.

I Ukeavisen Ledelse for to uker siden skrev vi om en svensk undersøkelse som viste at fire av ti sjefer har unnlatt å ta vanskelige beslutninger av frykt for ubehageligheter fra medarbeidere. Undersøkelsen, som Temo Synovate har gjort blant 1078 svenske sjefer, viser også at 15 prosent av lederne har vært utsatt for aggressive handlinger og 10 prosent sier de er blitt utsatt for åpent hat. Om slikt skjer, er neppe arbeidsglede særlig stor.

Det er imidlertid ikke sikkert en periode med konflikter med flere ansatte nødvendigvis tar arbeidsgleden fra en sjef. Det spørs hva slags type man er. Noen er usedvanlig hardhudet og makter å se aggressiv motstand fra ansatte som en del av jobben. Andre vil bli knust av den typen tilbakemeldinger en må regne med i tøff omstilling som innebærer at ansatte tvinges til å slutte eller må utføre oppgaver en ikke ønsker.

Ofte opplever sjefer at det ikke er samsvar mellom de oppgaver som skal gjøres og de ressurser som er tilgjengelig. Det er da sjefen oppgave å finne en vei videre, og som regel er meningene delta og mye følelser i sving. Noen sjefer opplever slike situasjoner som ubehagelige, andre blir trigget av den utfordring de representerer og gyver løs på dem. Motstand tar ikke arbeidsgleden fram dem.

Det pågår en jakt etter gode ledere på alle nivåer. I det offentlige vil man gjerne ansette ledere som våger å ta grep og ikke la seg begrense for sterkt av den regelstyringen som preger forvaltningsorientert miljøer. Ansiennitet som kriterium for ansettelse av ledere byttes ut med egnethet i forhold til den jobben som skal gjøres. Nå rett mann eller rett kvinne kommer på rett plass, er det med å øke arbeidsgleden både for sjef og ansatte.

Ukeavisen Ledelse var til stede på en stor internasjonale konferanse om lederskap og næringsliv i Milano for et par uker siden. Her ble det sterkt fremholdt at fremtidens ledere må ha et internasjonal legning, vise vilje til å ta risiko og være gode entreprenører. Målet på godt lederskap blir ikke om man administrerende godt, men at man leverer nok nyskaping. Sjefen for Hec i Paris, skolen som topper Financial Times liste over verden beste handlehøyskoler, Bernhard Ramanantsoa, mener Europa står overfor en lederkrise. Han etterlyser ledere som ikke er "followers", men som går sine egne veier for å skape resultater.

Det er resultater en leder skal måles på. Og slik verden er blitt, synes resultater å være mer og mer avhengig av at man har finner nye måter å gjøre tingene på. Resultater kommer ikke av å gjenta gårsdagens løsninger.

Vi trenger ledere med nyskapende evner, driv og engasjement, men med så pass med sosiale antenner og interesse for mennesker at de makter å få medarbeidere med seg i jakten på å levere i forhold til stadig nye krav og forventninger. Det er krevende, men det går altså an å ha det trivelig og hyggelig selv om arbeidspresset er høyt og en tredjedel mangler arbeidsglede.

En tredjedel av de ansatte opplever det ikke slik. Det kan være krevende både for sjefer og ansatte å leve med manglende arbeidsglede hos en relativ stor gruppe ansatte. Slik vil det være i på en arbeidsplass preget av omstilling og krav til resultater. Når ansatte ikke trives, har det ofte sammenheng med forhold til som ikke har noe med arbeidssituasjonen å gjøre.