Bellona-tøv om Riis-Johansen
Miljøstiftelsen Bellonas leder Frederic Hauge beskriver avtroppende olje- og energiminister Terje Riis-Johansen (Sp) som en geléklump. Ifølge NTB satt jubelen løst på Bellonas kontor da nyheten kom om Terje Riis-Johansens avgang som olje- og energiminister.
– Det skulle bare mangle at han må gå. Hans håndtering av Mongstad-saken er grunn god nok. For hvert år Riis-Johansen har vært statsråd, har rensingen av Mongstad blitt utsatt med to. Slikt fører ikke til noen særlige resultater, sier Hauge.
Populisten Hauge fornekter seg ikke.
– Terje Riis-Johansen har vært en særdeles tafatt olje- og energiminister. Han har vært som en geléklump i hendene på Statoil og har ikke hatt evnen til å bidra til en helhetlig energipolitikk, fortsetter han til NTB og ser fram til å utfordre Ola Borten Moe (Sp) som ny olje- og energiminister.
– Vi håper på å bli møtt med en mindre fossil innstilling av Borten Moe, sier Hauge.
Slik må gjerne Frederic Hauge fortsette å drømme. Det er bortimot fri fantasi å tro at Borten Moe vil være mindre opptatt av olje enn Terje Riis-Johansen eller at han vil holde Statoil mer i ørene. Borten Moe har da ikke markert seg som noen Bellona-politiker. Han er blant de i Senterpartiet som er minst imot oljeboring i Lofoten og Vesterålen, for å si det slik.
Miljøvennlig
Vi tviler på om Borten Moe i dag vil lansere seg nærmest som en miljøminister slik Åslaug Haga gjorde da hun ble utnevnt i 2007. Hun fremsto hverken som mer eller mindre miljøvennlig enn sin forgjenger og etterfølger.
Det er Arbeiderpartiet som styrer olje- og energipolitikken. Det betyr ikke all verdens om olje- og energiministeren kommer fra Sp eller Ap.
Skifte av minister er ikke overraskende, men det skjer på et uventet tidspunkt. Det skyldes at Terje-Riis Johansen har fått spørsmål om han vil stille til valg som fylkesordfører i Telemark. Nå måtte han gi et svar. Han bestemte rundt juletider for at dette var en jobb han kunne tenke seg. Det har vært opplest og vedtatt fra før bråket om kraftledningene i Hardanger og utsettelsen av Mongstad, at Riis-Johansen ville be om avløsning før 2013. Flere medier skrev at han ville få sparken i høst etter Hardanger-bråket. Så feil kan man ta.
Ikke sjøkabel
Påstanden om at regjeringen ikke hadde gjort en grundig jobb da de i sommer konkluderte med at de ville bygge kraftmaster og ikke sjøkabal, er grepet ut av løse luften. At det blir storm rundt en sak, betyr ikke at den ikke er skikkelig forberedt. Det er ganske vanlig at de som er uenig i en konklusjon, angriper saksbehandlingen.
Det endte med at det ble nedsatt fire ulike ekspertutvalg for å vurdere saken. Det kom fint lite nytt fram i det de fire utvalgene brakte til torgs. De bekreftet i realiteten at regjeringen hadde utredet saken godt og grundig. Men fortsatt angripes saksbehandlingen. Det skjedde i Debatten på NRK i går kveld.
Terje Riis-Johansen kan konkludere med at når det gjelder Hardanger, har han gjennomført regjeringens politikk. Videre har denne saken vist at vi har eksperter i Statnett, NVE og i departementet som kan sine saker. Problemet er politikken. Fortsatt er mange uenige i konklusjonen.
Når det gjelder Mongstad, er det vanskeligere å få oversikt over situasjonen. Dette er i særdeles grad et prosjekt som Jens Stoltenberg har knyttet sin prestisje til. Er det noe Stoltenberg følger med på, så er det Mongstad. Regjeringen har lagt et løp med Statoil som prosjektleder og samarbeidspartner. Statoils fagfolk lar seg enkelt og greit ikke overkjøre av politikere når det gjelder teknologiutvikling. Og Erik Solheim forsøker seg ikke på å si at kreftfaren ved den teknologien som skal prøves ut, ikke er så farlig.
Mongstad vil gå sin skjeve gang, nå under Borten Moes ledelse. Han kan gjøre lite til og fra når det gjelder fremdriften på Mongstad.
Det mest interessante som har skjedd denne uken, er at regjeringen åpner for å sette i gang CO2-rensing andre steder enn på Mongstad og Kårstø. Høyre og Frp ser ut til å ville la Siemens gå i gang med sin teknologi i Elnesvågen.
Vi bør ikke sitte med hendene i fanget og vente på at Statoil skal finne ut av hva som er best på Mongstad. Borten Moe bør i dag signalisere at noe av det han først vil ta fatt på, er å vurdere om vi kan komme i gang med CO2-rensing andre steder enn på Mongstad.
Da kan Bellona rope «hurra», og til sommeren kan Frederic Hauge riste oppgitt over at det skjer lite på Mongstad og si at «vi trodde Borten Moe ville vise mer handlekraft, men han ser ut til være like tafatt i denne saken som sin forgjenger».