Båstenkning på sidespor

Denne gangen tillater jeg meg å illustrere den myteproduksjon, båstenkning og definisjonsmanien som mediene preges av ut fra det som er blitt skrevet om Ukeavisen Ledelse og meg som redaktør i forbindelse med at jeg nå også har det redaksjonell og økonomiske ansvaret for ukemagasinet Ny Tid og månedsavisen Le Monde diplomatique.

En del mediale forståsegpåere fikk hakeslepp da de hørte at Mediehuset Vårt Land hadde overtatt disse mediene. Journalister ringte og spurte om disse nye publikasjonene nå blir kristne. Hvorfor skulle de det? De blir da ikke mer kristne om de skifter eierskap. Det er da ikke noe kristelig over Ukeavisen Ledelse, Økonomisk Rapport, Gründer eller TV-Guiden Programbladet. Disse mediene og merkevarene lever ved siden av avisen Vårt Land som også Mediehuset Vårt Land gir ut. Mediehuset Vårt Land vil la ulike stemmer lyde i medielandskapet. Det har så langt ikke vært noe problem. Vi driver en fri journalistikk og er opptatt av at ulike syn skal komme til orde.

Men med Ny Tid får mediesynserne problemer. Ifølge Anders Giæver i VG skriver jeg kommentarer som stort sett står med begge beina plantet innenfor Høyres næringspolitiske program.

Hadde Giæver lest kommentarene på lederne mine på nettet hver dag, ville han oppdaget at jeg blir beskyldt for å være sosialist og høyremann omtrent annenhver gang. I går var flere sikre på at jeg er en løpergutt for Jens Stoltenberg .

Giæver har merket seg at jeg har sagt til Klassekampen at jeg ikke kan plasseres i en politisk bås.

- Men at han er en slags frittgående skap-SV-er. Det klarer han ikke å skryte på seg, ikke så lenge noen kan google navnet hans + SV i hvert fall, skriver Giæver.

Men det er da lenge siden Ny Tid flagget at de ikke lenger var et talerør for SV. Og selv sa jeg til Klassekampen at Ny Tid ikke skulle være et magasin for venstresiden.

Hvis man for evig tid hardnakket skal holde fast på at Økonomisk Rapport er et blad for høyrefolk og Ny Tid for sosialister, og at det er sjefredaktørens oppgave å bekrefte leserne synspunkter, så er det forståelig at Giæver ikke får kabalen sin til å gå opp. Men det er jo ikke slik verden er. Sosialister som er opptatt av økonomi finner mye å lese i Økonomisk Rapport. Og høyrefolk som er opptatt av bistand, internasjonal solidaritet og viktige trender i samfunnet vil finne mye av interesse i Ny Tid.

Redaktører bør etter min mening våge å mene noe, ikke bare belyse og analysere, men ta et standpunkt, legge hodet på blokka, få kjeft og støtte, bli erklært som håpløs, mens andre synes det en skriver er verd å lese. Redaktører skal skape refleksjoner og reaksjoner.

Jeg skriver en leder hver dag. De som leser den, står fritt til å kommentere den. Ingen meninger hindres i å komme på trykk. Jeg kommenterer heller ikke innleggene, selv om jeg ofte har lyst. Det får holde med at jeg starter - så får folk være uenige eller enige.

En redaktørs privilegium er at man deltar i samfunnsdebatten uten å flagge partistandpunkt. Oppgaven er å kommentere, analysere og mene på fritt grunnlag Selvsagt har jeg er syn på samfunnet og hva det vil si å være mennesker. Men jeg er ikke lett å plassere på en venstre-høyre-skala. Jeg har stemt tre ulike partier, bare så det er sagt.

Når jeg skriver ledere hver dag, ofte om politiske emner, får det være nok. De som plages i sjelen av at de ikke vet hva jeg stemte ved siste valg, får leve med det. Det er ikke noe poeng i å plassere alle som ytrer seg i samfunnsdebatten i en politisk bås.

Hvor sterkt jeg vil profilere Ny Tid utad, vet jeg ikke ennå. Jeg kan jo være sjefredaktør i Ny Tid og mene minst mulig offentlig, slik Hans Erik Matre i Aftenposten og Anne Aasheim i Dagbladet, for å nevne noen av de store og mektige redaktørene …

Anders Giæver får vente og se om kabalene hans går opp etter hvert.