Bare budsjettvinnere

Det regjeringen er rimelig gode til, er å lage statsbudsjetter. Selvsagt mener opposisjonen at statsbudsjettet som ble lagt fram i går, ikke er bra nok. Men kritikken så langt har ikke vært preget av saftige fulltreffere. Det er små slag mot den rødgrønne regjeringskroppen vi er vitne til.

Det er et valgkampbudsjett regjeringen la fram i går. Det er ingen viktige grupper som får dramatiske kutt. Det er ingen som stiller seg opp på muren for å advare om de frykteligste konsekvenser. Kommentarene fra de mange interessegrupper preges av at de hadde forventet, krevd eller bedt om mer.

Lekkasjer i strie strømmer

Regjeringen har hatt en stri tørn med å få lekket alle godbitene i budsjettet. Denne gangen gikk det så lagt at de tre partilederne stilte opp på Dagsrevyen søndag for å lansere regjeringens håndfaste satsing på vei og jernbane. Da måtte også samferdselsminister Marit Arnstad få være med. Et par dager etter at SV-leder Audun Lysbakken var tilbake etter pappapermisjon, kunne han fortelle at regjeringen øker pappapermisjonen med to uker neste år. Da var det gått vel en uke siden landbruksminister Trygve Slagsvold Vedum stolt kunne fortelle at det blir en betydelig økning i toll på kjøtt og ost neste år. Aftenposten kunne presenter praktisk talt hele kulturbudsjettet før det ble lagt fram. Så fikk man sagt at også denne gang ble kultur en budsjettvinner.På Stortinget gikk Heikki Holmås rundt og smilte fornøyd over at også han var blant budsjettvinnerne. Den nye helseministeren, Jonas Gahr Støre, kunne si seg fornøyd med at det skal brukes to milliarder mer på helse neste år. Alle statsrådene så ut til å være vinnere i går. Harde interne stridigheter hadde de lagt bak seg.

Det var Sigbjørn Johnsens dag i går. Han får brukbar karakter fra landets økonomiske forståsegpåere. Det virker som om regjeringen har kontroll på de store tallene. Det er imidlertid urovekkende trekk i norsk økonomi. Vi blir stadig mer avhengig av gass og olje, vi må importere store mengder arbeidskraft og kostnadene stiger faretruende. Det er imidlertid ikke så ille at det må tas grep nå. Det var det Sigbjørn Johnsen sa mellom linjene. Han sa ikke «nå må dere huske på at det er valg neste år», men det er det han har hatt i tankene.

Da Johnsen ble tauet inn som finansminister etter siste valg, var han forberedt på mer turbulente år enn det har blitt. Det første året ble det varslet tøffe kutt, men det har ikke preget Sigbjørn Johnsens budsjetter i det hele tatt. Norge går så det griner på grunn av olje og gass. Han har hatt så mye penger mellom hendene som ingen finansminister før ham. Problemet har vært å holde igjen slik at ikke alle får det de ønsker seg.

«Årets budsjettvinner er deg» pryder VGs forside i dag. Det blir mer til pensjonistene, mer til de enslige og mer til barnefamiliene. Denne forsiden vil nok Ap-politikerne rive ut og bruke i valgkampen.

Frp vil lage så mye støy som mulig om bompenger i tiden framover. Høyre, i kompaniskap med Frp, vil sette formueskatten på dagsorden. Dette er ikke spesielt gode saker å vinne velgere på. Det er stadig færre som betaler formueskatt og det er heller ikke så mange som går i harnisk over at en må betale bompenger for bedre vei.

Ost og kjøtt

Det mest merkelige i neste års budsjett er økningen i toll på kjøtt og ost. Dette er en god sak for opposisjonen. Folk synes det er meningsløst med flere hundre prosents toll, men det vil ikke få særlig store konsekvenser for den vanlige forbruker som er fornøyd med norske produkter. Det regjeringen vil ta sin død av, er om EU innfører straffetoll på norsk fisk for eksempel.

Ingen er i tvil om at denne tollen forsvinner som dugg for solen om de rødgrønne drives ut av regjeringskontorene. Det samme kommer til å skje med de nye to ukene pappaperm. Meningsmålinger viser at dette er menn lite opptatt av. Denne saken gir opposisjonen god ammunisjon i kampen mot at staten skal styre stadig sterkere på familieområdet.

Budsjettet skal som seg hør og bør kritiseres og forsvares i ukene framover. De rødgrønne har sørget for tilstrekkelig drøvtygging internt og sikret forankring i Stortinget, slik at det blir som regjeringen har bestemt, med mindre man oppdager noe som nærmest må betegnes som en feil.

Den største spenningen er knyttet til en mulig samlet opptreden fra opposisjonens side. Partiene vil nok benytte muligheten til å markere sin primære politikk. Spørsmålet er om de klarer å komme opp med noe de kan stå sammen om og gjøre et poeng av. Det bør de klare. Planen er at de borgerlige neste høst skal sikre flertall for budsjettet for 2014. Skal det gå bra, må de snart legge seg i hardtrening.