Baksaas på bunnen

Da Thormod Hermansen ga seg som konsernsjef i Telenor, hadde de, som store selskaper bør ha, en intern kandidat som var kompetent til å overta. Men det var langt fra opplagt at Jon Fredrik Baksaas skulle klarte helt til topps. Han var økonom, en tallknuser av format og en sparring-partner for Tormod Hermansen når ulike strategier skulle beregnes og vurderes. Det ble tatt til orde for at Telenor burde hente inn en markedsfører av internasjonal format for å føre selskapet videre. Men hodejeger og styret konkluderte med at man ikke trengte å gå over bekken etter vann. Med Baksaas endte Telenor opp med en konsernsjef som liknet på Hermansen, på godt og vondt. Hermansen var sterk, krevende, til tider en hensynløs sjef, ikke en følsom, nær og trygghetsskapende leder. Som Hermansen, så Bakasaas.

Ukeavisen Ledelse har snakket med 15 personer som kjenner Baksaas, enten som ansatt i selskapet eller ved at de har fulgt Telenor tett. I en lengre artikkel i dagens papirutgave vurderes Baksaas som leder. De vi har snakket med har anonymt beskrevet Baksals og gitt han poeng i forhold til 10 kriterier for god ledelse. Det er mulig å få 10 poeng på hvert kriterium. Baksaas ender opp med 60 poeng. Gjennomsnittet for de 47 topplederene vi har undersøkt gjennom syv år, er 73.

Jon Fredrik Baksaas har levert resultater så det holder (7,5). Thormod Hermansen la grunnlaget med Baksaas som sin høyre hånd, og det er under Baksaas' ledelse Telenor har krabbet seg opp i de globale teleselskapers førstedivisjon. Baksaas ligger flere hestehoder foran svenske Telia som Telenor ble nesten-fusjonert med.

Endringsvilje

Baksaas mener organisasjon hele tiden må avstemmes i forhold til den strategien som blir valgt. Derfor er Telenor som organisasjon i stadig endring. Telenor er definitivt ikke stedet for ledere som søker stabilitet. Baksaas etterspør endringsvilje (7,5) og han er rede til å ta grep og bruke makt om nødvendig. (8,0). Baksaas er imidlertid ikke en udisiplinert maktbruker. Til det er han for analytisk anlagt. Han er ikke en som løper rundt og sjefer uten plan. Baksaas planlegger og jager lønnsomhet.

Baksaas er selv ingen innovator (5,5). Han er en administrator. Det er tall og strategier han er besjelet av. Det som teller er det som kan omsettes i resultater og lønnsomhet. Baksaas er nøkkeltallenes mester og en kløpper til å omsette de i tiltak og strategier.

For Baksaas kan det være opplagt hva som må gjøres. Det betyr ikke at han er særlig dyktig til å forklare hva han vil og hvordan han vil oppnå det ( 5,5) Han har langt mer i hodet enn han slipper ut gjennom munnen. Tilbakeholdenhet preger Baksaas. Han er bedre på tørr saklighet enn å formidle dristige visjoner. Lettvintheter serverer han aldri. Baksaas er lite opptatt av å begeistre hæren av ansatte når han tar ordet. Han er ingen kick off-mann, mer den typen som forventer at folk gjør det som må gjøres på grunnlag av plikt og kunnskaper.

Emosjonell intelligens

Baksaas er distansert, en sjef med kalkulator, som fokuserer på sak og måltall, mindre på prosesser og menneskers opplevelser av situasjonen. Det skorter på emosjonell intelligens. Det er sjelden folk på dette nivået i organisasjonen, har så pass dårlig med sosial teft og evne til å komme nær mennesker (5,0) som Baksaas. Baksaas fungerer best i forhold til enere. Han liker de beste. Toerne vil merke godt at de har en sjef som ikke er fornøyd. De han mener ikke er dyktig nok, kan oppleve ham som bøllete. Problemet er at han ikke tar inn over seg hvordan han kan oppleves. Han ser det ikke som et problem eller som noe det ikke er mulig å unngå når det stilles tøffe krav til folk. Baksaas lar ikke være å servere skarp kritikk i redsel for at noen skal bli sure eller provosert.

Denne distanserte sakligheten som preger ham gjør at han blir en dårligere konfliktløser enn de fleste. Han har ikke velutviklede følehorn for å registrere emosjonelle svingninger som ofte følger i kjølvannet av sterk uenighet.

Enøyd

Det er sjelden toppledere ikke scorer mer enn 5 på motivasjon, innsatsvilje og lagånd. Grunnen er at Baksaas ikke kommer nær nok, ikke er opptatt nok av hva som driver mennesker og ikke evner å spre begeistring og varme. Han motiverer dem som er hans like, de som er litt enøyde, som jager resultater. Det blir tempo, resultater, effektivitet, tydelighet, prestasjoner der Baksaas oppholder seg. Men han utløser lite glede og god stemning.

De vi har snakket med synes ikke Baksaas bidrar til å gi Telenor et godt omdømme (5). Flere ting spiller inn. Baksaas har ved flere anledninger blitt hengt ut for å ha mottatt store bonuser. Avsløringene om barnearbeid hos Telenors leverandører i Asia, skaffet også Baksaas og Telenor et negativt omdømme. Han måtte også tåle kritikk for striden med Muhammad Yunus og Grammene Phone. Baksaas ligger også under toppledere flest når det gjelder integritet, etisk bevissthet og verdiorienterting (6,5). Dette har delvis sammenheng med de sakene som har gitt ham et noe tvilsomt omdømme. Men det har også med hans lederstil å gjøre. Internt reagerer man på Baksaas kontante, overtydelige og tverre måte å opptre på. Baksaas er krevende og gir medarbeidere en vel røff behandling til tider. Han blir for suveren og er for lite opptatt av hvordan han virker på andre.

For å lese hele toppsjefanalysen av Baksaas i dagens papiravis kan du kjøpe avisen her.