Andersen løs med øks

Lørdag gjorde Dag Terje Andersen sin første alvorlige feil som aksjonær i et børsnotert selskap. Han ga styrelederen sparke uten å forvisse seg om at han hadde støtte fra et flertall av aksjonærene i Hydro. Den slags rå maktbruk skjer av og til i næringslivet. Det er særdels uvanlig at staten opptre slik.

Fredag fikk Jan Reinås beskjed om at tilliten til han som styreleder hang i en tynn tråd. Dag Terje Andersen hadde da håpet, kanskje forventet, at styret hadde tatt et initiativ for å få reforhandlet avtalene. Lørdag kom imidlertid meldingen om at styret i Hydro ville innkalle bedriftsforsamlingen om å ta stilling til spørsmålet om de hadde gått ut over sine fullmakter slik advokatfirmaet Bahr hadde konkludert med, og det lå i kortene at Dag Terje Andersen ville mene det samme. I så fall ville styret stille sin plasser til disposisjon.

Når styret er i tvil om man har eierne tillit, skal man sjekke det ut med det organ som man i første omgang rapporterer til, bedriftsforsamlingen. Dette var i tråd med god eierstyring.

Bedriftsforsamlingen består av seks representanter fra de ansatte og 12 som er valgt av aksjonærene. Hva bedriftsforsamlingen konkludere med, har Andersen ingen kontroll over. Det er ingen han kan instruere. Andersen visste at Storebrand som er en av de større eierne ikke hadde innvendinger mot styrets håndtering av saken.

Andersen tok ikke sjansen på å vente på resultatet av behandlingen i Bedriftsforsamlingen. Det ville vært i tråd med god eierstyring. Andersen måtte handle. Han måtte vise de rødgrønne at han gjorde noe. Det var gått så langt at lederen av finanskomiteen på Stortinget, Aps egen Reidar Sandal, tok til orde for at det nå var på tide også å granske det departementet hadde sagt og gjort i saken.

Da Andersen forsto at styret ville kjøre konflikten videre til bedriftsforsamlingen, ringte han Jan Reinås og gjorde det tindrende klart at han ikke hadde regjeringen tillit og at han mente det beste for å få løst saken var ar han trakk seg som leder for styret. Da kastet Reinås kortene. Reinås sa rett ut til pressen at Andersen hadde gitt ham en kniv i ryggen.

Andersen sier til Aftenposten i dag at han ikke har sparket Jan Reinås, bare gitt uttrykk for regjeringens syn. Den slags vås bør en minister ikke varte opp med. Selvsagt har han sparket Reinås.

Når vi leser avisene i dag, får vi inntrykk av at eks-tømmerhogger Andersen nå går løs med øks får å hogge ned all motstand om nødvendig. Det skrives at Andersen vil ha sparket hele styret uansett hva bedriftsforsamlingen konkluderer med. Dagens Næringsliv skriver at regjeringen har satt i gang en gransking av hvilken befatning konsernsjef Eivind Reiten har hatt med saken. Dersom han på noen som helst måte har lagt premissene for eller anbefalt de store opsjonsutbetalingene, skal han sparkes også.

Har de gått helt av skaftet i Næringsdepartementet? Skal en som eier 45 prosent av et selskap starte en gransking av hvilken rolle administrerende direktør har hatt i styrets saksforberedelse? Hydrostyret har en egen kompensasjonskomité hvor endatil en rødgrønne Grete Faremo sitter. Selvsagt har Eivind Reiten visst om hva som har skjedd. Han representerer 35 ledere som mener de er meningsberettigede når det gjelder å tolke sin egen arbeidsavtale der opsjoner inngår.

Dag Terje Andersen skulle ha gitt beskjed til valgkomiteen om at han ikke lenger hadde tillit til Reinås. Det ville de andre eierne ha forstått slik saken har utviklet seg. Da ville valgkomiteen kommet opp med en ny styreleder.

Nå har Andersen provosert en del av de andre eierne. Det viker som om styret står fast på sitt vedtak og stiller sine plasser til disposisjon. Å få på plass et nytt styre med mandat til å omgjøre det vedtaket som er fattet om utbetaling av opsjoner, og sparke Eivind Reiten om nødvendig, er ingen enkel øvelse.

Hvis Reiten tvinges ut, vil en rekke av de 35 direktørene i Hydro begynne å se seg om etter andre jobber. Det vil svekke Hydro betydelig.

Dag Terje Andersen må tenke seg om. Han har brukt øksa en gang. Reinås er ferdig. Det kan være bedriftsforsamlingen er enig med Andersen i at styret har håndtert saken galt. De kjenner alle sakens fakta og har kompetanse og ansvar for å treffe et vedtak. Det gjør ikke vi som kommenterer det som skjer.

Men hvis bedriftsforsamlingen gir styret tillit, må Andersen forholde seg til det. Vi går ut ifra at han da ikke har tenkt å ta en telefon til hvert enkelt styremedlem og si " jeg sparker deg ikke, jeg vil bare si at det beste er om du trekker seg".