Andersen i klisteret

Ære være Dag Terje Andersen som har fått Norsk Hydro til å avvikle sin opsjonsordning. Et styre bør ikke legge opp til gevinster på opsjoner som ikke er et resultat av lederes innsats, men først og fremst skyldes utviklingen i oljeprisen og internasjonal økonomi.

Næringslivspolitikken rir de rødgrønne som en mare. Gang på gang går de på trynet når de forsøke å omsette Soria Moria-erklæringen i praktisk politikk. Odd Eriksen kastet inn håndkle etter om lag et år. Han maktet ikke å demonstrere noen omleggingen av næringslivspolitikken slik de rødgrønne lovet. Han ble oppfattet som en svak minister, en som pratet mer enn han handlet.

Det ble bedre da Dag Terje Andersen overtok. Nå har han også havnet i klisteret. Han er blitt satt til å styre noe som han ikke kan få skikkelig styring med, lønnsutviklingen i børsnoterte selskaper. Hvis den gransking som er på gang, viser at styret kunne handlet annerledes enn å gi 35 ledere en samlet utbetaling på 210 millioner kroner, burde eierskapsavdelingen i Næringsdepartementet vært de første til og gitt beskjed om det. Og det skulle ha skjedd i juni måned da de ble informert. Men ifølge Dagbladet i dag fortalte Jan Reinås til styret i Hydro at han hadde ryggdekning fra departementet, altså den største eieren, for å avvikle ordningene slik styret la opp til. Det er mer sannsynlig at granskingen og den politiske behandlingen vil konkludere med at departement ikke har gitt de signaler du kunne ha gitt enn at styret har brutt noen lov eller gått ut over sine fullmakter. Andersen har satt i gang en gransking som vil gi mer ris til egen bak. Eller så konkludere granskingen med at det ikke er grunn til å kritisere noen- eierne har gjort sitt - og styret har gjort sitt.

Vi har fått en svekket næringsminister. Den måten han kan styrke seg på i denne saken, er sannsynligvis å gi Jan Reinås sparken. Men han må skaffe et skikkelig grunnlag for det.

Da Harald Nordvik fikk sparken som sjef for Statoil, tilbød styret ham en sluttpakke på over 25 millioner kroner. Kritikken var voldsom. Det endte med at Nordvik sa nei til å motta om lag halvparten av millionene. I dag oppfordrer Andersen Reiten å gjøre som Harald Nordvik.

Hvis Reiten etterkommer oppfordringen, kan Andersen innkassere en seier.

Andersen kan ikke si noe annet enn at han har fullt tillit til Jan Reinås som styreleder. Han kan heller ikke kritisere styret for det vedtak de har fattet. Da må han få et grunnlag for det gjennom den granskingen som er på gang.

Noen aksjonerer nå også for at Eivind Reiten skal sparkes. Det vil ikke skje, men mindre Reiten er lei av å lede Hydro. Det finnes ikke en eneste kompetent styreleder her i landet som eierne av Hydro vil samle seg om, som vil gi Eivind Reiten sparken fordi han har tatt imot de opsjonene som styret har gitt ham.

Det kommer heller ikke til å skje at Reiten blir sparket som ny styreleder i StatoilHydro før han har begynt. Dette er avtalt mellom de to selskapene. Om de blir aldri så mye bråk fra rødgrønt hold, kan ikke staten som en ansvarlig eier gå bort fra inngåtte avtaler på denne måten.

Fra rødgrønt hold er Reiten og Reinås også blitt kritisert for at Reiten har fått en lønnsøkning på 20 prosent. I helseforetakene er det gitt like store tillegg. Her tjener de best betalte sjefene snart 2 millioner. Helseminister Sylvia Brustad har fullt innsyn og styring. Hvis de rødgrønne absolutt vil ha ned lederlønningene, bør de begynne der de har full styring.