AFP en tapt sak

Med vitende og vilje har et bredt flertall i Stortinget vedtatt en ny pensjonsreform der meningen er å svekke dagens AFP-ordning. Ikke i den forstand at AFP skal avvikles, men meningen er at de som går av med pensjon når de er 62 år skal tape på det økonomisk. Det skal lønne seg økonomisk jobbe etter en har fylt 62 år. Det er en av bærebjelkene i den nye pensjonsreformen.

Nå er LO begynt å late som om det ikke er det Stortinget har vedtatt. De vil ha bråk og spetakkel. Per Østvold, leder for Transportarbeiderforbundet og sentralstyremedlem i SV, sier til Dagsavisen at statsminister Jens Stoltenberg bløffer når han sier fremtidens ordning om avtalefestet pensjon blir minst like god som dagens. Slik snakker Stoltenberg når han vil roe gemyttene. Det er forståelig at Østvold reagerer på ull og unnvikenhet. Vi kan ikke se hvordan pensjonsreformen som Stortinget har vedtatt er forenlig med å beholde essensen i dagens AFP-ordning. Det er imidlertid mer realisme over det løpet arbeidsminister Bjarne Haakon Hanssen har lagt. Han har fått partene i arbeidslivet med på å utrede en omlegging av AFP, der det i mandatet står at en ny modell for AFP "må understøtte de mål som er satt for en nytt pensjonssystem, bl.a slik at del lønner seg å stå i arbeid etter fylte 62 år". Dette er klar tale.

LOs kongress har vedtatt at man i fremtiden må ha en AFP-ordning som er like god som i dag. Fellesforbundets påtroppende nye leder, Arve Bakke, mener det må være mulig å få til selv om Hanssens mandat legges til grunn. Per Østvold tror ikke det er mulig for LO å bli enig med Bjarne Håkon Hanssen om en ny modell før fristen går ut ved nyttår. Østvold sier til Dagsavisen at det vil være bedre å løfte hele AFP-saken inn i hovedtariffoppgjøret til våren under trussel om generalstreik.

- Bare da kan vi lykkes med den formidable oppgaven å snu arbeidsgiverne i NHO og regjeringen i AFP-spørsmålet, sier Østvold.

Anders Folkestad i UNIO sier til Klassekampen i dag at regjeringen må innse at en verdig tidligpensjonsordning ikke lar seg forvare ved ensidig satsing på å holde folk i arbeid. Mener Folkestad at Stortinget skal ombestemme seg? Hva tror fagbevegelsen at de er? Et slags overhus med vetorett?

Fagbevegelsen mener de har rett til å kreve at regjering og Stortinget ombestemme seg. Det har regjeringen gjort tidligere. En av LOs store seiere var å tvinge regjeringen i kne da de ville gjøre endringer i sykelønnsordningen som LO og NHO ikke kunne godta. Det har selvsagt gitt blod på tann. Da ble regjeringen beskyldt for avtalebrudd og havnet med ryggen mot veggen fra dag en av. Når det gjelder AFP, har regjeringen Stortinget i ryggen.

Per Østvold har ikke noe tro på at man gjennom dialogen med Bjarne Hansen i løpet av høsten vil komme opp med en nyordning når det gjelder AFP som LO vil kunne akseptere. Hans strategi er å kjøre AFP fram i lønnsforhandlingene. Der er imidlertid ikke noe plankekjøring. Når det gjelder pensjon har jo Stortinget skåret igjennom og bestemt hvordan fremtidens pensjonsordning skal bygges opp. Stortinget representanter faktisk folket vilje. Det er Stortinget som er landets øverste myndighet. LO kan ikke gå til streik mot Stortinget. LO kan streike fordi arbeidsgiverne ikke innfri økonomiske krav. Det vil være påfallende om LO stiller krav til NHO om at de i praksis skal oppheve det Stortinget har vedtatt.

AFP slik LO ønsker seg, er en tapt sak. Regjeringen våger sannsynligvis å ta denne konflikten med LO nå. Det er en stund til valget i 2009. Da må de rødgrønne ha fått lagt denne saken bak seg.

Sannsynligvis vinner Bjarne Håkon Hansen fram med prinsippet om at det skal lønne seg å arbeide etter en fyller 62 år. Men hvis forskjellen på å gå av når en er 62 år blir liten i forhold til om man jobber til man er 65. for eksempel, blir det lettere å svelge for LO. For å komme best ut av det i tautrekkingen med Bjarne Håkon Hanssen, er tiden inne for å bruke storslegga i offentligheten. Det gjelder å få pisket opp stemningen slik at de rødgrønne forstår at man vil tape velgere på å ikke strekke seg så langt som mulig for å komme fagbevegelsen i møte.