Aambø står ustøtt

Det har alltid vært en del uro rundt Olympiatoppen. Noen ganger kan en få inntrykk av at særforbundene synes denne organiseringen er et nødvendig onde. De vil ha mest mulig styring over sin idrett og sine utøvere. Det har også vært spenninger mellom Norges Idrettsforbund og Olympiatoppen. Generalsekretær Inge Andersen og Jarle Aambø fremstår så visst ikke som noen perlevenner.

Jarle Aambø har vær sentral i norsk toppidrett i over 20 år. Han har derfor mange alliansepartnere og støttespillere. Men det er resultater som teller i det lange løp. Resultatet etter siste OL lå langt unna det som var forvente. Det er nedsatt en gruppe som skal evaluere Olympiatoppens innsats for å levere norske OL-gull de seinere årene. Her kommer det garantert en del kritiske merknader som vil gi nærings til debatten om hva Olympiatoppen skal prioritere og om Aambø fortsett er det rette til å lede virksomheten. At den slags diskusjoner med jevne mellomrom føres innad i en organisasjon, er både sunt og nødvendig. Jarle Aambø har vært med sentralt så lenge at han må tåle slike runder.

Det er ikke manglende resultater som nå er problemet. Det er Dagbladets avsløringer av at Aambø kjente til mistakene om at treneren Peter Vukicevic var involvert i doping i over et år uten at han slo alarm, som bringer Aambø i et uheldig lys. Seinere fikk han vite at Friidrettsforbundet og Antidoping Norge var blitt informert. Da oppfattet han det slik at dette var deres sak, ikke hans.

Videre er det blitt avslørt at også friidrettspresident Svein Arne Hansen ble informert, men uten å forta seg noe «på bakgrunn av rykter», som han sier. Det er altså flere innen toppidretten som har kjent saken, men de har foretatt seg fint lite for å skape klarhet i hva som faktisk har skjedd. For ikke mange uker siden fortalte syklisten Steffen Kjærgaard om sin egen befatning med doping. For noen måneder siden ble det avslørt at Friidrettsforbundet har sørget for trener for Erik Tysse i den tiden har var utestengt på grunn av doping. Det er flere som har vært involvert i doping som er hentet inn som trenere i norsk idrett.

Erik Tysse

Det er ingen tvil om at det innen idretten er null toleranse for doping. Antidoping Norge gjør jobben sin. Tysse-saken viser at det tydeligvis svikter når det gjelder konsekvensene av en utestengelsesdom. Jarle Aambø innser at han har sviktet når det gjelder å ta fatt i saker en får kjennskap til. For Aambø dreier det ser om mer enn rykter. Peter Vukicevic har etterlatt seg eposter som danner grunnlaget for mistanken. Det var mer enn nok å ta fatt i.

Når sentrale rødgrønne politikere mener idrettsledere tar for lett på dopingproblemene i norsk idrett, er det alvor.

-Vi er inne i en skjebnetid for norsk idrett, sier Gunn Karin Gjul (A), leder av Familie- og kulturkomiteen på Stortinget, til Dagbladet. Hun henger bjella på katten ved å si at «man ikke kan vente et år før man innrømmer å ha hatt kunnskap om ting. Da viser man uakseptable holdninger til et alvorlig problem».

I VG i dag rykker Jarle Aambø ut med beskjed om at det skal bli lavere terskler for å gå videre med rykte om eller kjennskap til noe som kan knyttes til doping. Han vil også forsterke arbeidet med etikk og verdier.

Dette utspillet til Aambø er neppe nok til redde ham. Det at han ikke meldte fra, taler så mye sterkere enn det han nå sier om at regler og etikk skal skjerpes. Aambø framstår nå som et problem for idretten i det politiske miljø. Derfor ligger han syltynt av.

Petar Vukicevic skal forklare seg for Antidoping Norge i dag. Dersom han blir frikjent, kan det bli Aambøs redning, selv om norske idrettsutøvere har levert færre gode plasseringer enn forventet de siste årene.