40 Statoil-feil

Det er helt riktig som konsernsjef Helge Lund sier, at vi ikke kan gi 100 prosent garantier for at det ikke skjer uhell når en driver med industriproduksjon. Vi tviler heller ikke på Lunds forsikringer om at ledelsen i Statoil anstrenger seg for at ulykker ikke skal skje. Og selvsagt er man i Statoil opptatt av å lære av sine feil.

Det er imidlertid ikke det det handler om når politiet nå har bestemt seg for å etterforske det som skjedde i forbindelse med uhellet på Gullfaks C-plattformen 19. mai i år. I en rapport som ble frigitt fredag, konkluderer Petroleumstilsynet med at Statoil har brutt regler på 40 punkter under boringen av Gullfaksbrønnen. Tilsynet mener det kun var tilfeldigheter som hindret en storulykke.

Foretaksstraff

Politiet etterforsket også omstendighetene rundt den ukontrollerte utblåsingen på Snorre A-plattformen i 2004. Da endte det med at Statoil fikk 80 millioner kroner i foretaksstraff.

Når det som etter boka ikke skal kunne skje, likevel skjer, kan det skyldes tilfeldigheter. Det er imidlertid utviklet så mange kontrollmekanismer som skal varsle når det er fare på ferde, at muligheten for tilfeldige ulykker skal være redusert betraktelig. En annen årsak kan være menneskelig svikt. Men også på dette området er det kontrollmekanismer som skal slå inn og varsle om konsekvenser av menneskers feilvurderinger. Likevel kan ikke konsekvensen av menneskelig svikt elimineres fullt ut. Den vanligste feilen er systemsvikt, altså at ledelsen ikke påser at det systemet som er laget for å forhindre ulykker, virker som det skal. Når Petroleumstilsynet mener 40 punkter i regelverket er brutt, tyder det på systemsvikt. Dette er det en leder som har ansvaret for. Om det er den sikkerhetsansvarlige på plattformen, plattformsjefen, sjefen for norsk sokkel, Øystein Michelsen, eller konsernsjef Helge Lund som har ansvaret, er ikke godt å si. Det er dette politiets skal finne ut av. Hvis det er en person som har sviktet, kan han gjøres ansvarlig og straffes. Hvis det ikke er en katt bjella kan henges på, er det selskapet som sådan som har sviktet. Da blir det foretaksstraff.

Fikk varsel

Det som er kjelkete for ledelsen i Statoil, er at de på forhånd har fått et varsel om at ikke alt er som det bør være på Gullfaks C. Dagens Næringsliv skriver i dag at vernetjenesten på Gullfaks 21. april sendte en bekymringsmelding der de hevder at de ikke har tilstrekkelig bemanning og kompetanse for den kompliserte boringen de skal foreta. I meldingen heter det at det er fare for en større ulykke og vernetjenesten anbefaler at man stopper boringen.

Arild J. Haugland som er leder for Gullfaks C., mener det ikke er problemer knyttet til boremetoden. Han hevder han tok hensyn til bekymringsmeldingen ved å gi ansatte muligheter for å trene på den metoden som skulle benyttes, og at det ikke var noe hastverk knyttet til operasjonen.

Petroleumstilsynet kritiserer Statoil for ikke å ha satt inn den beste kompetansen i boreoperasjonen på Gullfaks C.

For lav bemanning

Det skjer både titt og ofte at ledelsen både på plattformer og andre steder får høre at bemanningen er for lav og at det argumenteres med sikkerhet. Det er ikke mer enn noen uker siden fagforeninger ba Helge Lund om å trekke seg fordi han ikke viste vilje til å prioritere sikkerhet fremfor inntjening. Da gjaldt det organisering av vernetjenesten. Dette er nok mer en kamp om fagforeningers posisjoner enn sikkerhet. Uansett er det for Helge Lund en kjedelig sak. Han er ikke tjent med å ligge i åpen konflikt med høyrøstede fagforeninger.

For to uker siden etter fremleggelsen av resultatet for tredje kvartal, fikk Statoil juling på børsen. Og nå kommer oppgjøret rundt Gullfaks C. Det kunne ikke kommet på et mer ugunstig tidspunkt. Kristin Halvorsen har allerede sagt at uhellet på Gullfaks C viser at det er uansvarlig å starte oljeboring i Lofoten og Vesterålen. Dette argumentet har fått en ny kraft. Det ville ikke vært det samme om hun måtte han henvist til Snorre A-utblåsingen for seks år siden.

Det er Statoils omdømme det står om. Statoil har villet fremstå som «best i klassen» og nærmest som en garantist for at farlige ulykker ikke skjer på våre breddegrader. Nå er det flere som tviler på om den historien Statoil gjerne vil fortelle om seg selv, er helt sann.