Tilsvar - IQ, EQ og SQ

Det er viktig å få presisert at SQ ikke handler om religion, og det i dag foreligger både forskning og en del internasjonal litteratur rundt dette emnet innenfor psykologi, nevrologi, antropologi og ledelsesfag.

SQ handler først og fremst om den intelligensen som vi bruker for å sette våre liv og handlinger inn i en større, rikere og mer meningsgivende sammenheng - hvor vi opplever visjoner og ser de grunnleggende verdiene i livet vårt.

Det er den intelligensen vi kan bruke for å oppdage at en handlingsmåte eller livsvei er mer meningsfylt enn en annen. Organisasjoner og mennesker med høy grad av SQ kjennetegnes bl.a. ved at de er visjons- og verdibaserte.

Det innebærer at de er bevisst sine visjoner, innerste verdier og hva som motiverer dem. De har evne til å se seg selv, andre mennesker og organisasjonen i en større helhet, og er også klar på hvorfor de gjør det de gjør.

De verdsetter andre sitt synspunkt, og har samtidig mot til å stå for og gjennomføre handlinger i forhold til sine egne overbevisninger (Danah Zohar).

I Frostmanns artikkel kommer det også fram at det er urovekkende at mange organisasjoner baserer sin rekruttering, forfremmelse og talentutvikling på EQ tester.

Det er jeg helt enig i.

Samtidig finner jeg det like urovekkende at både bedrifter og konsulenter

foretar konklusjoner og beslutninger kun basert på IQ tester.

Hverken IQ- eller EQ-tester er nok til å forklare kompleksiteten av den menneskelige intelligensen. Når dette likevel gjøres i stor skala, så kan dette ha sammenheng med et behov for å forstå denne kompleksiteten. Resultater av IQ og EQ tester betyr imidlertid ikke at vi har funnet de eneste og fulle sannheter.

Spørsmålet blir også; hvor relevante er disse testene i en bedriftssammenheng i 2009 - eller er de faktisk til dels utgått på dato? I Tidskriftet for Den norske legeforening nr. 16/2001, i artikkelen om «Intelligens og IQ», blir det konstatert at IQ tester har verdi, men hva de måler er usikkert.

Jeg må også si meg helt enig i Lars Esholdts artikkel i Ukeavisen ledelse den 12.06., hvor han sier at det ikke finnes noen mirakuløs trylleformel som sikrer et suksessfullt utfall i en ansettelsesprosess. Det finnes det heller ikke når det gjelder forfremmelse eller talentutvikling.

Min erfaring er den samme som hans, dvs. at både enkelte kunder og bedriftskonsulenter klamrer seg til illusjonen om at tester skal gi dem høy grad av forutsigbarhet, tilsynelatende legitimitet og beviselighet som vitenskapelig kan ligge på et meget begrenset sted.

Esholdt reiser også en del sentrale spørsmål: Hva er suksess egentlig?, hvordan skal det måles?, når kan det måles?, av hvem?, ut ifra hvilke kriterier?

Etter finanskrisen er det kanskje på tide å ta et oppgjør med nettopp dissespørsmålene.

Svært ofte er det slik at enkeltmennesker, organisasjoner og samfunn bygger sitt virke på gamle teorier og måter å gjøre ting på, uavhengig om dette fungerer eller ikke.

Heldigvis har det alltid vært noen som opp gjennom historien har hatt mot til å rope når keiseren er uten klær - det var slik vi oppdaget at jorden var rund og ikke flat.