Tilsvar

For å fortsette en interessant og nyttig debatt her i Ukeavisen, ønsker jeg å kommentere noe av det som er fremkommet i Torbergsens innlegg.

I psykologien defineres ofte intelligens (I) som våre evner til oppfattelse, tenkning og problemløsning, både i abstrakt tenkning og i den praktiske hverdagen. Denne intelligensen (oftest kalt IQ) måles ofte som en kombinasjon av våre språklige og verbale evner samt logisk-matematiske evner. Målingene er basert på faktoranalyse og kan forenklet betraktes som et hierarki (Eysenck, 1998). På bunnen er 50-60 individuelle evner, disse arrangeres på et høyere nivå som flytende I (evnen til å løse nye oppgaver), krystallisert I (intellektuelle ferdigheter utviklet over tid) og visuell oppfattelse. På toppen av hierarkiet finnes en såkalt «g-faktor» (som er en overordnet faktor som inngår i de aller fleste intelligenstester og -betydninger). Denne g-faktoren er omdiskutert.

Et helt annet perspektiv kan være nyttig. Howard Gardner (professor ved Harvard Graduate School of Education og utnevnt i 2008 av The Wall Street Journal til en av verdens fem ledende «business thinkers») foreslo i 1983 sin teori om Multiple Intelligences (MI). Teorien har fått stor betydning innenfor undervisning og forskning på undervisning og læring. Her hevder han at alle mennesker har flere selvstendige intelligenser fremfor en enkelt I som kan måles via en IQ-test. Hans MI-begrep omfatter de som er vanlig innenfor IQ-testing (se over); dernest musisk I, kroppslig-kinestetisk I, romlig I (viktig for jagerflygere og sjakkspillere) og de personlige intelligensbegrepene: mellommenneskelig (evnen til å forstå andres hensikter, motivasjoner og begjær, og å kunne bruke dette aktivt) og intrapersonlig intelligens (evnen til å forstå seg selv og kunne bruke dette til regulere sitt eget liv).

I 1999 la han til tre intelligenser. Naturalistisk I (det å kunne kjenne igjen og klassifisere sitt miljø), spirituell I (evnen til å mestre ett sett av diffuse og abstrakte konsepter om vår væren, men også i evnen til å endre sin bevissthetstilstand) og eksistensiell I (evnen til å finne seg selv i kosmos - det minste og største). Disse tre siste er særdeles vanskelig å måle, og han skriver selv at det mest sannsynlig bare er den naturalistiske I som er reell, den spirituelle halvveis reell og den eksistensielle mer illusorisk. Gardners MI-begrep er sterkt omdiskutert og mange vil hevde at han ikke definerer nye intelligenser, men snarere redefinerer og gir nye merkelapper til intelligenser som allerede finnes innenfor det klassiske intelligensbegrepet.

Flere av Gardners intelligenser er av enkelte samlet under begrepet emosjonell intelligens (særlig interpersonlig og intrapersonlig I). Professor John Antonakis ved Universitet i Lausanne gikk i et foredrag nylig gjennom sin forskning på EI/EQ-begrepet. Han sier at mange er blitt grepet av den tilsynelatende «magien» ved EI/EQ og ser ut til å være kunnskapsløse i forhold til at de mange egenskapene ved EI/EQ er ubegrunnede, overdrevne, feilaktige og falske. I sin forskning, som er publisert i ledende fagfellevurderte journaler, plukker han fra hverandre den forskningen som er gjort av Goleman, Bar-On, Mayer, Salovey, Caruso, Boyatzis & McKee mfl.

Fra et organisasjons og HR-synspunkt er det urovekkende at mange baserer sin rekruttering, forfremmelse og talentutvikling på (EQ/EI) tester som ikke har dokumentert forskningsbasis til å bli benyttet i slike sammenhenger. Dagens forskning viser at EQ/EI på nåværende stadium ikke gir noe i tillegg til «g» eller personlighet (målt via Big5/­NEO‑PIR). Det er snarere tvert imot.

Når Torbergsen hevder at vi bruker IQ for å skape penger (med finanskrisen som resultat), emosjonell I (EQ) for å skape felles goder (sosial kapital) og spirituell I for å skape mening, da er hun langt utenfor en samtale bygget på prøvbare argumenter. EQ/EI er et udokumentert begrep. Spirituell I er tilsvarende udokumentert, men omtales først og fremst som en religiøs tilstand. Dette betyr ikke at vi ikke trenger en omfattende debatt om hva en bærekraftig organisasjon innebærer, men debatten må bære noe preg av saklighet for å si det med Arne Næss sr.

God sommer.

Kilder: Eysenck, H.J. (1998). Intelligence: A New Look

Gardner, H. (1983). Frames of mind: A theory of multiple intelligences.

New York: Basic Books.

Gardner, H. (1999). Intelligence reframed. New York: Basic Books.

Antonakis, J. Universitetet i Lausanne, foredrag mai 2009.