Skivebom fra høyresiden
I desember 2012 fremmet Regjeringen forslag om endringer i regnskapsloven som omfatter krav til at store foretak skal rapportere om hva de gjør innenfor samfunnsansvar. Dette er en konkret oppfølging av St.meld. nr. 10 (2008-2009), Næringslivets samfunnsansvar i en global økonomi. Regjeringen foreslår at omkring 400 av Norges største selskaper årlig skal redegjøre for hva de gjør «for å integrere hensynet til menneskerettigheter, arbeidstakerrettigheter og sosiale forhold, det ytre miljø og bekjempelse av korrupsjon i sine forretningsstrategier, i sin daglige drift og i forholdet til sine interessenter». Man skal opplyse om prinsipper, retningslinjer og konkrete planer for hvordan selskapet tar samfunnsansvar, og redegjøre for resultatene av arbeidet og planene fremover. De bedriftene som ikke gjør noe, skal rapportere nettopp det.
Høyre, FrP og NHO mener at lovforslaget slår inn åpne dører fordi næringslivet allerede er veldig dyktige på dette området, og de mener det kun vil føre til mer byråkrati. Vi mener det er totalt skivebom å hevde det. De siste årene har riktignok utviklingen vært at flere bedrifter ønsker å ta et samfunnsansvar utover det lovpålagte og det finnes flere selskap som er veldig flinke, men norske bedrifter er generelt sett ikke ledende og det er fortsatt mye å hente. Et forslag om krav til rapportering vil ikke revolusjonere dette.
Men hvis vi skal lykkes med å øke kunnskap og bevissthet rundt fagområdet, krever det press fra flere hold og dette forslaget er et av flere virkemidler. Myndighetene må sette krav til rapportering på samme tid som næringslivet selv arbeider virksomhetsnært med ulike tiltak. Vel så viktig er det at forbrukerne og kundene setter krav. Det er denne treenigheten som hele tiden skyver fagområdet opp og frem, og som i neste rekke fremmer positiv samfunnsutvikling. Det er jo det samfunnsansvar handler om: At virksomheter og organisasjoner, offentlig og private, bidrar på sin måte til å utvikle samfunnet i en positiv og bærekraftig retning. Det skal være lønnsomt for bedriftene å ta samfunnsansvar.
Argumentet om at dette kun skaper mer byråkrati holder heller ikke mål. Det er ikke spesielt strenge krav til rapportering som settes, og arbeidet med lovforslaget avdekket at det er forventet minimalt av kostnader for bedriftene knyttet til rapportering. Dessuten kan de selskapene som allerede bruker etablerte rapporteringsverktøy som eksempelvis Global Compact, erstatte kravene i regnskapsloven med disse rapportene.
Vi vet alle at det man ikke måles på, havner lenger ned på prioriteringslisten. Derfor er det positivt at det nå settes krav bak myndighetenes forventninger fra Stortingsmelding nr. 10. Det vil bevisstgjøre flere selskaper og det vil skape ringvirkninger utover de selskapene pålegget gjelder. Vi vil se at flere mindre selskaper også ser verdien i å ta tak i sitt samfunnsansvar.
