Rekrutteringsbransjen er ikke dårligere enn andre bransjer!

Som headhunter og aktør i en nisje av rekrutteringsbransjen, har jeg i hele min karrière vært opptatt av de samme spørsmålene som Dale. Ikke minst med tanke på kvalitetssikring av tjenestene.

Min læresetning har alltid vært "at det ikke finnes snarveier", noe jeg har presisert overfor mine oppdragsgivere.

Rekrutteringsprosessen er omfattende, og skal være det. Bare grundighet kombinert med faglig dyktighet kan hindre at det blir flere oppdragsgivere og kandidater med negative erfaringer enn de Dale refererer til ut fra sine undersøkelser.

Hva er kvalitet?

Kvalitet i denne forbindelse er primært å få riktig person til riktig stilling. Denne personen skal vise seg å være en trygg og lønnsom investering for klienten.

Men dette i seg selv er ikke nok. Ansettelsen skal følges av en omfattende, skriftlig dokumentasjon - fra bedrifts-, stillings- og kandidatprofil til en detaljert profilrapport i vurderingen av sluttkandidatene.

Dette er bare eksempler. Kvalitet er også at både klient og kandidat etter et halvt år føler at de har tatt en riktig beslutning.
Oppfølgingen etter ansettelse er en viktig del av den totale prosessen. Her syndes det, hevder Frode Dale - og sikkert med riktighet. En telefonsamtale er ikke nok. Oppfølgingen må være så grundig at den avdekker om det er behov for en kursendring i en eller annen retning.

Personlig tør jeg ikke la være å følge opp. Her ligger jo nøkkelen til nye oppdrag!

Velg person - ikke et firma

I selskapslivet pleier jeg å si spøkefullt (men alvorlig ment) at man bør velge headhunter som man velger frisør. Dette gjelder for øvrig de fleste bransjer hvor personen som gjør jobben, er viktigere enn selve firmaet. Å bli klippet av feil frisør i riktig salong kan være skjebnesvangert. Noen husker kanskje mr. Beans tvilsomme og uønskede gjesteopptreden som frisør. Resultatet var katastrofalt.

Det kan ta lang tid å rette opp en snauklippet skalle, akkurat som en feil ansettelse tar lang tid å gjøre om.
Poeng: Rekruttering, search og selection er mer avhengig av person enn system. Erfaring, teft, intuisjon, empati etc. hos den utførende konsulenten teller utrolig mye. Spesielt fordi tester må tolkes med varsomhet, slik også Dale riktig påpeker.

Rekruttere selv?

Oppdatering av egne medarbeidere i rekrutteringsfaget kan være en løsning dersom erfaringen med spesialfirmaet er for dårlig. Og det finnes fremdeles bedriftsledere som lever etter prinsippet"vi ansetter våre folk selv, det har vi alltid gjort".

Selvsagt er gjør-det-selv metoden brukbar. Likevel ligger det i tiden å konsentrere seg om sin kjernevirksomhet. De seriøse i bransjen gjør ikke annet enn å lete etter riktige mennesker til riktige stillinger - dét er vår kjernevirkomhet. En annen fordel ved å benytte profesjonell hjelp, er at kandidatene ikke trenger å røpe sin identitet før i sluttfasen, noe som er spesielt viktig i bransjer med gjennomsiktige miljøer.

Ikke spesielt for vår bransje

Overfladisk jobbing og lettvinte løsninger (slik Frode Dale karakteriserer det) er ikke noe spesielt for rekrutteringsbransjen. Jeg vil heller karakterisere dette som et generelt problem i vårt overstressede næringsliv.

Bransjeeksempler overlater jeg til leseren selv å tenke seg. Stigmatisering er en uting. I de første tiårene etter krigen var det kommunearbeideren som fikk gjennomgå fra revyscenen. Gjennomgangstemaet var at hans hovedoppgave var å støtte seg til spaden. Det ble ledd mye på Chat Noir over variasjoner av dette temaet.

Det er synd hvis det blir en gjengs og lattermild oppfatning av at rekrutteringsbransjen er flinke kun til én ting: Å ta seg godt betalt. I vårt firma praktiserer vi for øvrig ikke "regelen" med en tredjedel av stillingens årslønn. Et slikt prinsipp er for unyansert.
Derimot bør man ta seg betalt for det arbeidet som utføres. Og man bør utføre den jobben som er avtalt. Alt annet er kortsiktig tenkning.

Min konklusjon: Rekrutteringsbransjen er kanskje for dårlig, men ikke dårligere enn mange andre bransjer. For å spissformulere litt: Norske kokker er i verdensklasse, men all restaurantmat i Oslo er langt fra førsteklasses.

Det gjelder å smake seg frem til de gode - uansett bransje...