Psykologisk krigføring og profesjonskamp

Det er beklagelig at artikkelen henviser til negative resultater av lederutviklingsprogram og personlighetstester som i utgangspunktet ikke har noe med coaching å gjøre.

Like beklagelig er det at enkelte psykologer nå har funnet en ny diagnose som har fått navnet «coachskadd».

Så vidt jeg husker var dette et begrep som dukket opp i en artikkel i Aftenposten datert 26. september 2007, hvor psykolog Line E.B. Wulfsberg påstår at norske psykologer nå har sine første «coachskadde» pasienter til behandling, og at coachene utgjør enn fare for folks mentale helse.

Det er imidlertid interessant at det i samme artikkel fremgår at hun selv arbeider i et privat selskap som tilbyr tjenester - også innenfor coaching - til privat næringsliv.

Psykolog Rune Rønning i AFF uttaler seg om hvor viktig det er å ha fagkompetanse til å ta i bruk samtaleverktøy som er personlig utfordrende.

Ukeavisen Ledelse, datert 18.06.2007, skriver om 20 kvinnelige mellomledere i staten som ble coachet med tanke på at de skulle bli toppledere. Bare tre ble det.

Dette var et prøveprosjekt som ble startet i 2006, og da Fornyings- og administrasjonsdepartementet (FAD) gjorde opp status i mars 2006, ble arbeidet som var gjennomført av AFF ved Norges Handelshøyskole vurdert til ikke å være godt nok.

Psykolog og BI-forsker Jan Ketil Arnulf er opptatt av de negative følger ved å delta på lederutviklingsprogram. Samtidig blir dette litt tankevekkende når det refereres til foredrag og kurs som er i direkte konkurranse med BIs tilbud.

Psykolog Rolv Mohn fra Psykologbistand som uttaler seg om den negative effekten av lederutviklingsprogram, tilbyr også coaching. På deres nettsider står det at kundene kan føle seg trygg fordi alle deres coacher er psykologer, og at all coaching bygger på psykologiens modeller og kunnskap.

Det er ingen tvil om at coach­ing er populært, og det er helt riktig som Dagens Næringsliv påpeker at mange praktiserer uten spesifikk bakgrunn. Noen er - helt riktig - i realiteten psykologer og konsulenter som tilbyr coaching fordi begrepet er mer salgbart enn tradisjonelle navn på tjenestene de tilbyr.

I årevis har den samme beskjeden fra en del psykologer vært - i forskjellig forkledninger - at coaching er noe som bør utføres av psykologer fordi det er så mange fallgruver knyttet til yrket.

Man kan derfor lure på om dette handler om reell bekymring, eller kamp om kunder og markedsandeler.

Dette ble spesielt påtakelig da Norsk Psykologforening avslo en invitasjon til å delta i standardiseringsarbeidet av coaching i regi av Standard Norge.

Særlig med tanke på at de som deltok i dette arbeidet var de fremste skolene fra de to største bransjeforeningene i Norge - Den Norske Coach Forening (DNCF) og ICF. I tillegg deltok BI og andre høyskoler i dette arbeidet.

Blir det ikke litt selvmotsigende å si at årsaken til at de ikke ønsket å delta, er at de opplever bransjen som cowboypreget og uoversiktlig, når hensikten med standardiseringen nettopp var å kvalitetssikre coachingbransjen og gjøre den oversiktlig.

Det store spørsmålet blir også - er du nødvendigvis en god coach selv om du er en god psykolog?

Hvem er det som kvalitetssikrer psykologer og organisasjonspsykologer som tilbyr individuell coaching og kurs/utdanning innenfor coaching?

Hva er årsaken til at psykologer i den senere tid ønsker å bruke begrepet coaching istedenfor det de faktisk tilbyr - nemlig psykologi.

Kan svaret ha sammenheng med at det er coaching markedet etterspør og oppleves som mest effektfullt?

Når vi ser på utviklingen i samfunnet med voksende psykiske lidelser, økt bruk av legemidler og et skrikende behov for psykologihjelp som ikke blir dekket, så blir det et paradoks at enkelte psykologer nærmest driver skremselspropaganda og psykologisk krigføring mot andre bransjer som ønsker å forebygge dette.

Coaching handler om å nå profesjonelle og /eller personlige mål, og ved at den enkelte får ta ut sitt potensial og oppleve mestring, så er sjansen stor for å oppnå livskvalitet på flere plan.

Det sier seg selv at dette i et videre perspektiv kan bidra til å styrke både mental og fysisk helse.

Det kan derfor være svært interessant å få en nærmere definisjon av hva begrepet «coachskadd» innebærer, og hvordan psykologene har kommet fram til denne «diagnosen».

Like interessant kan det være å sammenligne dette med antall «psykologskader» opp gjennom tidene. Skader som er påvist gjennom offentlig rettsvesen og som pasientene selv har stått frem med, og som ikke er påberopt av konkurrerende virksomhet.

Når det er sagt, så er coaching en ny bransje i utvikling. Det er viktig at for eksempel foreninger som Den Norske Coach Forening arbeider videre for å sikre mer etablerte rammer og høy kvalitet på tjenestene.

Like viktig kan det være å bygge broer mellom coaching- og psykologibransjen slik at mennesker blir ivaretatt på en best mulig måte.

I noen tilfeller kan det være coaching som fungerer best og i andre tilfeller vil det være psykologi som vil være mest formålstjenlig, og det bør derfor ikke være noen motsetning mellom de to bransjene.

LES OGSÅ Coaching uten kompetanse