Pasientomsorg og annen kriminell virksomhet

Det er imidlertid slik at også denne saken har minst en annen side.

I en artikkel i Romerikes Blad lørdag trekkes selskapet Incita as frem på en svært negativ måte. Sakens vinkling fortjener en korreksjon, ikke minst av hensyn til alle de helstøpte gode medarbeiderne som gjør en fantastisk jobb for gamle og syke i våre institusjoner og tilsvarende.

Alle helse- og omsorgstjenester i Norge styres av (minst) tre lovverk og et vell av forskrifter.

* Pasientene er sikret gjennom lov om pasientrettigheter.

* Helsepersonellet styres gjennom lov om helsepersonell.

* Arbeidsmiljøet ivaretas av lov om arbeidsmiljø.

I denne saken, som i mange forhold i vårt land, kolliderer forskjellige lovverk i gitte situasjoner. Dette er ikke tilsiktet av lovgiverne, og lovene ville derfor neppe vært utformet slik de er hvis man hadde vært klar over kollisjonsfaren.

Pasientrettighetsloven sier at pasienten har krav på nødvendig helsehjelp.

Helsepersonelloven sier at helsepersonell har plikt til å gi pasienten nødvendig helsehjelp, og arbeidsmiljøloven sier at dette har de bare lov til som arbeidstakere inntil 9 timer per dag, 40 timer per uke og overtid skal ikke tillates med mer enn 200 timer per år osv.

Det er ikke mulig alltid å være tro mot disse bestemmelser samtidig.

Som lege i mer enn 40 år, som tidligere helse- og sykehusdirektør i Oslo og som tidligere styreleder for Vestfoldsykehusene, vet jeg at det er utstrakt bruk av doble vakter, for mye overtid, innleid arbeidskraft fra utlandet, konsulentavtaler mv. i hele helsevesenet. Som det fremgår av media i disse dager, meldes det om slike brudd fra alle landsdeler, fra offentlige sykehus og kommuner. Ingen ønsker at det skal være slik. Ingen ønsker å bryte lover. Men virkeligheten viser at det fra tid til annen er nødvendig for å ivareta den svakestes interesse, pasienten. Virkeligheten er nemlig at det ikke er nok helsepersonell tilgjengelig til enhver tid. Jeg er rimelig sikker på at NAV kan bekrefte at de ikke utbetaler dagpenger til arbeidsledig helsepersonell på Romerike.

I motsetning til ordfører Orlund vil jeg skryte av alt helsepersonell som stiller opp for våre medmennesker som trenger hjelp. Hvis hun hadde spurt pasientene om de hadde det godt og fikk den hjelpen de rettmessig skal ha, tror jeg hun ville få et positivt svar. Det er det viktige for meg, men det er kanskje også forskjellen på en helsearbeider og en politiker.

Er det så Incita as som er den kriminelle?

Incita er et selskap eiet og drevet av helsepersonell, som gjennom lang tjeneste i forskjellige deler av helsetjenesten har sett behov for tjenestetilbud som kan gjøres annerledes og bedre enn det eksisterende. Det er ikke storkapitalen med konto i Sveits eller andre steder som driver rovdrift på medarbeidere og beriker seg selv. Det er ingen stjernelønninger for ledere, ingen opsjonsordninger, ingen firmabiler eller bonuser i dette selskapet. Jeg har ingen økonomiske interesser i selskapet. Overskuddet er beholdt i selskapet for å sikre investeringene i de innkjøpte driftsbygninger for sykehjem og tilpassede bo og omsorgstilbud. Vi har som aksjeselskap en plikt etter nok en lov, lov om aksjeselskap, til å drive en sunn forretningsmessig drift. Det skal vi gjøre for å kunne sikre ansatte når kontrakter faller bort eller andre forhold belaster driftsregnskapene uten dekning. Det er ikke kriminelt at et aksjeselskap tjener penger, heller ikke i helsesektoren. Det er ikke tatt ut en krone i utbytte til eierne fra Incita noen gang. Pengene står i reserve for å sikre en forsvarlig drift.

Det er nemlig slik at kommunene ikke er noen trofast kunde. De inngår rammeavtaler med private tilbydere om et antall plasser, for eksempel i sykehjem, men de betaler kun for det antall pasienter som til enhver tid er innlagt der. Det er noe av årsaken til bruk av vikarer og innleiet arbeidskraft. Enkelt forklart er det slik at dersom en pasient dør eller på annen måte tas ut fra et sykehjem, så opphører sykehjemmets inntekt mens sykehjemmet har de samme løpende utgifter. Dersom kommunen ikke benytter plassen videre til ny pasient, er det Incita og andre private tilbydere som må betale lønn i oppsigelsestid for de ansatte knyttet til den tomme plassen. Så lenge kommunene ikke vil binde seg til en fast økonomisk avtale, må Incita og andre benytte innleiet arbeidskraft i en viss utstrekning, for å kunne tilpasse seg behovet for personell på en forsvarlig måte. Det skulle ikke forundre meg om ikke dette også er noe av kommunenes begrunnelse for å kjøpe de siste plassene kommunene til enhver tid trenger, av private, for å unngå den risiko som ligger i å måtte tilpasse egen stab , med den støy det kan medføre.

Bildet er, som jeg har forsøkt å skissere, langt mer komplisert enn det ordføreren synes å ha sett. Jeg forsøker ikke å avvise at vi i Incita as har brutt arbeidsmiljøloven. Jeg forsøker bare å gi et litt mer nyansert bilde av hverdagen enn det ordfører Anita Orlund har. Jeg håper hun har merket seg at AHUS har innrømmet akkurat de samme brudd på arbeidsmiljøloven som Incita har. Jeg synes hun bør klargjøre om hun anbefaler at samarbeidet med AHUS også bør opphøre.

Hverdagen kan være vanskelig i helsetjenesten. Jeg kan berolige leserne med at alle helsearbeidere som er engasjert i å gjøre en innsats for sine medmennesker, gjør det med en kvalitet og en innsatsvilje det står stor respekt av. Vi gjør det vi kan for at dere alle skal kunne føle dere trygge. Ingen av våre medarbeidere jobber hos oss mot sin vilje og vi gjør alt som er mulig for å overholde lov og forskrift. Iblant klarer vi ikke det, men da settes pasientens interesser i sentrum. Så får vi heller ta kritikk fra politikere og trusler om politianmeldelse fra arbeidstilsynet, som ikke forstår hvilke utfordringer som faktisk er i helsetjenesten.

Bengt-Lasse Lund er styreleder i Incita as.