Obama - en Leder med stor L

Han hadde ro i hjertet. Vi så at han mente det han sa.

Det er 4. november 2008. Jeg befinner meg i den lille byen Exeter som er rett nord for Boston i USA. Fra musikkpaviljongen hører jeg entusiastiske stemmer. Stemningen er elektrisk. Jeg har aldri opplevd maken.

En gjeng unge mennesker hopper begeistret opp og ned, de roper taktfast samtidig som skiltet de holder i hendene har det samme ordet, det samme navnet: Obama! Obama! På den andre siden av gaten står det to korpulente menn i 65-årsalderen med skilt hvor det står «McCain». De står musestille …

Sammen med venner satt vi foran TV-skjermen i timevis. Kunne det virkelig skje at Obama ville vinne, eller kunne republikanerne finne på noe «lurt» i siste liten? Var Amerika klar for å velge en svart president?

Plutselig dukket det opp en spesialrapport på CNN, en melding om at Obama var knyttet til Cuba. Hvem sto bak? Kunne dette føre til en vending?

CNN og Fox News guidet oss igjennom kvelden. Vi svitsjet mellom nyhetskanalene. Profilene på amerikanske TV-ansikter har forandret seg mye på kort tid. Veltalende svarte menn og kvinner er aktive som nyhetsformidlere og analytikere både på CNN og Fox News. I løpet av det siste året har vi sett virkeligheten forandre seg foran øynene på oss.

Alle slags data og analyser ble servert amerikanske fjernsynsseere. Var Amerika rede for en så gammel president som McCain? På CNN viste man meningsmålinger som viste at bare 35 prosent var klare for det. Neste kurve som kom opp: Var Amerika klar for en president med etnisk bakgrunn, meksikansk eller svart? 55 prosent svarte bekreftende. Det var de! Vi holdt hverandre i hendene, rørt og glad. Vi telte delegater helt til CNN erklærte at Barack Obama var den nye President Elect of The United States of America.

Dagen etter var jeg ute og jogget på Philips Exeter Academy campus. Jeg syntes jeg fornemmet en ny selvtillit hos mange studenter - eller var det bare meg som løp lettere? Jeg fornemmet også at selv republikanerne pustet lettet ut. De var fornøyd. - After all. They were both good men!

En tydelig leder

I dag er det en drøy måned siden Barack Obama ble valgt til USAs neste president. Jeg har fulgt Obama med spesiell interesse det siste året. Allerede før jul i fjor hadde han mobilisert de unge i nabobyen Portsmouth. «Obama for Change» sto det med store bokstaver.

Hvem var han?

Jeg forsto at denne mannen ikke bare var en retoriker som mange hevdet. Jeg så en Leder med stor L!

Han hadde ro i hjertet. Vi så at han mente det han sa. I duellene viste han en klarhet og verdighet vi ikke har sett i amerikansk valgkamp på mange år. Han tenkte ut fra klart definerte verdier og prinsipper.

For meg er det noen klare lederprinsipper som er viktig, og for meg matcher de alle Barack Obamas tenkning:

• Sats på dine sterke sider og andres
• Vær tro mot deg selv, dine egne visjoner og verdier - da kan du også være tro mot andre
• Ta ansvar for ditt eget liv, så du har noe å gi til andre
• Bruk din emosjonelle intelligens til å tenke enda bedre, til å påvirke andre.
• Jeg fulgte med på alt han sa, det han gjorde, det han var - også hans kroppsspråk. Det bare stemte …

Vigdís Finnbogadóttir, tidligere president på Island, sa det slik for mange år siden: - Når det stormer rundt meg, har jeg fullstendig ro, fordi jeg vet hvem jeg er og hva jeg vil.

Det stormet rundt Obama og McCain også. Obama visste hvem han var og hva han ville.

McCain har en høy stjerne hos mange, også hos meg, men jeg så ingen tydelig leder.

Som mangeårig lederutvikler ser jeg i Barack Obama en mann som kan tenke prinsippfast og fleksibelt. Han kommuniserer på en tydelig måte. Det han sier, har fått flere nyanser, mer innhold og dybde med tiden. Han fremstår som et helt menneske og en autentisk leder. Vi fikk lyst til å ha akkurat ham som vår leder. Og det er akkurat slik det skal være: Vi trenger ønsket om å bli ledet av akkurat ham eller henne.

Grunn til å brenne

Han har betalt en høy pris for å bli den han er i dag. Barack Obamas bakgrunn er ikke enkel. Å være av blandingsrase har ofte vært en vanskelig sak i USA. I tillegg var han fattig. I dag brenner han for at alle mennesker skal få det bedre, og han har grunn til å brenne. Han har følt ydmykelsen på kroppen, men har gjort alt for å reise seg igjen. Det fortelles at hans motivasjon for å gjøre noe for mennesker, ble styrket da han som ung mann opplevde at forsikringsselskapet ikke var villig til å betale for behandling av hans kreftsyke mor. Slikt setter spor i sinnet og viljen. Viljen til å betale hva det koster for å sette seg selv i stand til å bli en leder, og til å kunne påvirke andre, samfunnet rundt seg.

Han er empatisk og til stede. Lar ikke sine følelser løpe av med seg. - He has learnt to manage his demons, sto det i amerikanske aviser. Slik det er forventet av en moden leder.

Alle har vi negative krefter som må integreres i vår personlighet - og mestres. Som et resultat av denne «reisen» utstråler han nettopp den tryggheten, roen og verdigheten vi forventer av vår øverste leder. Vi har tillit til ham. Dessuten ser det ut til at Obama har evne til å ta ut dyktige og sterke ledere, mennesker som har tung erfaring og kompetanse på sine områder.

Han har snakket med respekt med og til alle i Amerika. Han glemte heller ikke de unge, slik mange før ham har glemt. Han har tegnet en klar visjon, og han har klart det viktigste av alt: å bevege folket til å følge med ham i visjonen, og det kan han gjøre igjen. Og igjen.

Jeg er for første gang på flere år optimistisk på Amerikas vegne. De valgte en leder som er villig til å samle The United States of America. Når utfordringene nå står i kø, spør vi oss: Har han klart å legge grunnlaget for sterke og bærekraftige verdier i sitt eget lederteam? Er han den vi tror og forventer at han er? Vil gode prinsipper og medmenneskelige evner bære ham frem? Bare tiden vil vise hvor stor han er, og hva han vil få til. Jeg velger å tro at hans ledelse spiller på alle gode krefter, og at verden er klar for det.

PS

Også amerikanske fedre har fått litt å tenke på. Svarte menn i USA trenger en rollemodell i oppdragelse og ledelse av sine barn. Fengslene i USA er stappfulle av svarte unge kriminelle menn. Barack Obama er en tydelig far. Enhver leder er en rollemodell, en far eller mor.