Likestillingsdebatten på ville veier

Utover dette synes jeg nå at likestillingsdebatten er på vei til å spore av, at likestilling handler mer om å få kvinner til å tenke og oppføre seg som menn, og vice versa.

Hver dag oppfordres kvinner til ta lederstillinger, styreverv, høy utdannelse og infiltrere arenaer der mannen dominerer. Dette setter kvinner under et voldsomt press i forhold til å lykkes. Karriere er blitt den viktigste måleparameteren for egen vellykkethet. Omsorg for familie og barn er blitt nedprioritert.

Menn og kvinner har fått tildelt særegne fantastiske egenskaper, som gjør at vi sammen kan skape barn - livets største mirakel. Vi har begge egenskaper til å dele denne oppgaven. På noen områder er vi like gode, på andre er det våre mannlige, kvinnelige eller unike personlige egenskaper som er avgjørende.

Hvor langt skal vi tilnærme oss i egenskaper før vi er i fare for å bli et intetkjønn?

Det er viktig at kvinner får utdannelse og kan gjøre karriere. Det er viktig at mannen slipper til og får mer ansvar i forhold til omsorg av egne barn. Det er forenlig med en god samfunnsutvikling.

Vi må allikevel se i øynene, være seg kvinne eller mann, at karriere, lederstillinger, styreverv ikke gir tilstrekkelig tid og fleksibilitet til omsorg og nærhet til egne barn. Lange arbeidsdager, hardt arbeidspress, stort ansvar - det er ikke noe man kan delegere. For kvinner betyr det først og fremst at man må kompromisse med egne grunnleggende viktige verdier, som igjen gir dårlig samvittighet og vekker følelsen av utilstrekkelighet. Dette sliter på kvinner, på relasjonen mann og kvinne, og barna får ikke den oppfølging, nærhet og oppmerksomhet de trenger for å utvikle seg til sunne samfunnsborgere.

Likestillingsdebatten er etter min mening på ville veier, og ut fra dette uforenlig med en god samfunnsutvikling. Vi må utvikle et samfunn som anerkjenner egen karriere og omsorg for barn som like viktige, være seg mann eller kvinne. Vi må utvikle et samfunn som legger forholdene til rette for begge deler, slik at vi i livets ulike faser får større valgfrihet, uten at det ene utelukker det andre.

Kvinner er kvinner, og menn er menn, og vi må aldri utfordres i å bli helt like, men gi aksept og vise respekt for forskjellene, og bruke og utvikle hverandres egenskaper positivt. Vi trenger ikke å være konkurrenter på alle arenaer. Vi må jobbe for LIKEVERD.

Cecilie Duus
Kvinne, mor, rådgiver og coach