253723_.jpg
Hvorfor er det sånn at noen får gjort mye, noen litt og andre ikke en dritt? spør Nikita-gründer Inger Ellen Nicolaisen.

Jeg leter etter løsninger!

Publisert: 12. mars 2013 kl 09.34
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24

Vi er ofte så opptatt av problemer og begrensninger at vi er vår egen «showstopper» for å finne løsninger. Jeg kan bli forbannet på alle «vedtatte sannheter», som ofte er begrensinger som hindrer oss i å se muligheter.

Vi har alle like mange timer i døgnet. Tjuefire. Jeg har ikke 23 og du har ikke 26, uansett hvilken tidssone vi befinner oss i.

Hvorfor er det da sånn at noen får gjort mye, noen litt og andre ikke en dritt?

Jeg vet at jeg som leder kunne prioritere, organisere og delegere. Er jeg ikke sterk på dette, har jeg et problem. Det finnes tester som viser om du innehar slike egenskaper, og det er en forutsetning for at du skal lykkes som leder.

Når det er sagt så finnes det en del gründere som ikke nødvendigvis har disse tre egenskapene, og disse må ha vett nok til å få andre til å hjelpe seg.

Vår egen showstopper

Vi er mange ganger vår egen «showstopper». Med det mener jeg at vi ser begrensninger istedenfor muligheter. Og vi ser begrensningene først. Hvordan kan vi da bli innovative nytenkere? Det blir jo fullstendig stans i all kreativitet og nytenkning hvis man sitter og tenker på alle begrensingene først. Selvfølgelig finnes det begrensninger, men de må vi ta etter at alle mulighetene og løsningene er belyst.

Saken fortsetter under annonsen

Jeg har møtt mennesker som er utrolig opptatt av problemer. De gjentar problemene sine igjen og igjen. Og de har de samme problemene i år som i fjor og året før, nærmest som en tradisjon. Det samme er det med en del bedrifter.

Da jeg var ung mamma som 15 åring, uten utdannelse og med masse problemer, ble jeg bare nødt til å løse dem. Når man er ung liker man å ha det gøy. Jeg gjorde derfor alle mine problemer til noe morsomt. Jeg sluttet å ergre meg over problemene og begynte å like dem når de kom. Og det gjorde de. I hopetall. Av og til ble det som en stor klump med problemer som virket uløselig, men dersom jeg bare splittet de opp og tok problem for problem, så løste floken seg opp. Jeg fikk et lite kick når jeg klarte å løse dem.

Problemer er en gave

Problemer er ikke en hindring. De er en gave. For når de er løst, har det skjedd en utvikling, en fremdrift – og plutselig er du på en ny arena, med et nytt perspektiv og nye muligheter. Sånn sett burde vi ønske oss store problemer for å få en stor utvikling.

Folk som sitter og gjentar problemet sine kjeder meg. For meg er det bortkastet tid. Konstater heller hva problemet er og bruk tiden på løsninger.

Jeg tror vi bruker 80 % av tiden på å snakke om problemer og begrensninger, og 20 % på løsninger. Snu det opp ned. Bruk 20 % på problemet og 80 % på løsninger. Da tror jeg verden vil se annerledes ut.

Hvordan kan vi være innovative og kreative når begrensningene kommer først? Jeg tror ikke det er mulig. Hjernen låser seg for mulighetene fordi man har fokus på begrensingene. Det er med løsninger og begrensinger som med alt annet. Det vi trener på blir vi gode på, det er derfor smart å trene på å se muligheter og finne løsninger.

Saken fortsetter under annonsen

Jeg møtte en gang en bedriftseier som hadde vært på besøk ved en av sine avdelinger. Avdelingen gikk bra og de sa faktisk nei til mange potensielle kunder. Eieren spurte da hvorfor de ikke kunne ta imot flere kunder og øke omsetningen. Lederen svarte at de hadde for lite folk. Kan du ikke bare ansette folk da? Nei, det kan vi ikke, for vi har for lite kontorplass. Bedriftseieren svarte da: Du trenger en lang ferie!

Du har ofte svaret selv

Jeg har lært at medarbeidere har problemer, men også ofte løsningen selv. De sitter med detaljene og har kunnskapen. Når noen kommer til meg med et problem, stiller jeg bare spørsmålet: Hva tror du? I en periode hadde jeg et stort «?» på pulten min, slik at jeg skulle huske å stille spørsmålet, istedenfor å overøse med forslag på løsninger som kanskje ikke vare så reelle.

For å skape en løsningsorientert kultur på jobb, vedtok vi at ethvert problem skulle leveres sammen med minimum to forslag til løsninger. Dette var en regel jeg også innførte ved middagsbordet hjemme, noe mine barn er veldig takknemlige for i dag. Å være en som ser løsninger der andre ser problemer er en svært verdifullt.

Å jobbe sammen med mennesker som ikke ser hvordan vi ikke får det til, er givende og gøy, og det gir fart! Både for bedriften, og ikke minst for menneskene i den som stadig utvikler seg som vinnere.

Løsningsorienterte mennesker

Problemelskere finnes overalt. Heldigvis gjelder det samme for løsningsorienterte mennesker som vil ha fremdrift og resultater. Det er slike mennesker jeg vil ha i min bedrift, det er slike mennesker det virkelig er givende å arbeide sammen med.

Saken fortsetter under annonsen
factbox_200
søn 20.02.2022 23:47
Fakta