Innovasjon Norge: tilpasser seg korrupsjon
Gjør man ikke noe med korrupsjonsnivået i landet, og alle bare «tilpasser seg» situasjonen, taper alle: økonomien som helhet, de utenlandske selskapene og de lokale bedriftene. Og spesielt de som bare brukes til å beskytte de utenlandske investorene. «Tilpasning» til korrupsjon øker med andre ord kostnadene for alle.
En del forretningsfolk jeg har hatt kontakt med hevder at IN ikke har evne eller vilje til å formidle de reelle korrupsjonsutfordringene norske bedrifter møter i nye markeder. Tvert imot, sies det, bidrar IN i stor utstrekning til at de norske bedriftene «tilpasser seg» mest mulig korrupsjonskulturen på stedet. Når det så, som nevnt, skjer i høyrisikoland, kan man spørre hvilken rolle den norske staten i praksis spiller: fremmer den status quo eller virker den til forandring?
Innovasjon Norge har 38 kontorer i utlandet med markedskompetanse. Kontorene har tett kontakt med de enkelte lands myndigheter, sentrale bransjeorganisasjoner og lokalt næringsliv. Hva besitter kontorene av korrupsjons- og antikorrupsjonskompetanse? Hvis denne ikke er god, kan de vel ikke på en hensiktsmessig måte formidle kunnskaper om korrupsjon til bedriftene? Og da kan de vel heller ikke forhindre at de i verste fall bidrar til at norske bedrifter bryter norske straffebestemmelser om korrupsjon fordi disse benytter bestikkelser?
Lite gjennomtenkt
I År deltar IN og norske bedrifter på store markedsmesser i utlandet, blant annet på oljemesser og konferanser i Iran og Kasakhstan. Iran og Kasakhstan er nok to høyrisikoland. Hvor gjennomtenkt er Innovasjon Norges deltakelse på messer i land som nevnt?
På nettstedet http://www.innovasjonnorge.no/ leser jeg: «Grov korrupsjon straffes med fengsel inntil 10 år. Men hvor skal vi trekke grensene mellom korrupsjon og nødvendig kulturtilpasning? I mange land opererer man med gaver til forretningsforbindelser og i andre land møter man gjerne forventninger om bestikkelser og betaling under bordet i offentlige kontorer. I det store sjiktet mellom ulovlig korrupsjon og gjensidig nyttig relasjonsbygging er det mange vurderinger bedriftene må gjøre.»
Det er ingen - INGEN - veiledning for en bedrift å hente i ovennevnte. Jeg vet at IN så smått har begynt å drøfte etiske spørsmål på sine kurs. Men jeg tviler på at hovedkontoret i Oslo og utekontorene systematisk kurser, informerer og bevisstgjør norske bedrifter om korrupsjonsrisikoer i de enkelte land, og om norsk og lokal korrupsjonslovgivning og internasjonale konvensjoner på en slik måte at «det sitter». Jeg tror heller ikke IN gir bedriftene råd om strategier de kan benytte vis-à-vis myndigheter og andre motparter lokalt, for å spille en positiv rolle som «endringsagenter» og rollemodeller i antikorrupsjon og derved skape et investeringsklima med høyere integritet.
Dette er et utdrag fra innlegg trykket i Ukeavisen Ledelse nummer 31, 2007.
