Høyere utdanning - stryker i etikk og samfunnsansvar

Trenger økonomer etikk i sin utdanning? Nei, mener i praksis mange av de fremste høyskoler og universitet i Norge. Man kan faktisk gå igjennom en hel økonom-utdanning i Norge uten å møte ordene «etikk», «CSR» eller «samfunnsansvar» i noen formelle studieplaner av obligatoriske fag.

Vi har undersøkt i hvilken grad etikk står på timeplanen, som obligatoriske fag eller valgfag ved 11 høyskoler og universiteter i Norge. Vi så på undervisningen på bachelor (BA)- og masternivå (MA) i studier i økonomi og administrasjon. Vi har sett på skolenes egne beskrivelser av studiene og testet dette ved å intervjue studenttillitsvalgte og studieveiledere.

Bodø vinner

Handelshøyskolen i Bodø er den høyskolen med mest etikk i undervisningen, både på bachelor- og masternivå. Norges Handelshøyskole i Bergen og Universitetet for miljø- og biovitenskap på Ås har noe etikk i undervisningen på både bachelor og masternivå, og får godkjent.

Handelshøyskolen BI har obligatorisk CSR-kurs på masternivå, mens BIs bachelorstudium mangler etikk og får i undersøkelsen stryk sammen med Høyskolene i Oslo og Lillehammer og universitetene i Oslo, Stavanger, Tromsø, Trondheim med flere.

Enkelte forelesere tar likevel opp etiske problemstillinger i undervisningen - selv om det ikke står i fagplanene. Men når det ikke står i fagplanene er det en indikasjon på at skolen ikke tar dette alvorlig nok.

BI-rektor Tom Colbjørnsen representerer nok standardunnskyldningen: Han hevder at etikk er integrert i fagene. Hvis dette var riktig burde det stått i studieplanene. Det gjør det ikke. Og før det event. skal integreres, bør studentene gis en kort innføring i det som skal integreres: Om begreper og metoder mht. å håndtere etiske dilemma og samfunnsansvar.

«Code of Hammurabi»

Man kan tro at etikk i næringslivet er noe helt nytt i vår verden, men dette er faktisk ikke tilfelle. De Mesopotaniske herskerne hadde allerede for 4000 år siden laget sin egen «Code of Hammurabi» hvor de forsøkte å skape rettferdige priser på varer og tjenester. 400 år f.Kr. diskuterer Aristoteles umoral og dyder blant handels- og kjøpmenn. Det gamle testamentet og den jødiske Talmud diskuterer blant annet den riktige måten å utføre næringsvirksomhet og tar spesifikt for seg temaer som svindel, tyveri, korrekt vekt og mål, konkurranseforhold, villedende markedsføring, rettferdige priser og miljømessige spørsmål. Dette kan bety at handelsmenn for 4000 år faktisk var vel så mye opptatt av etikk, svindel og rettferdige priser enn det næringslivet i praksis er i dag. Er dette etikkens forunderlige nedtur?

Etikk i vinden

I dag er likevel næringslivsetikk og sosialt ansvar fag i vekst. Fra å ha vært et lukket fagområde forbeholdt hovedsakelig teologer og filosofer er etikk og sosialt ansvar i dag i ferd med å bli fagområder for blant annet sosiologer, organisasjonspsykologer, ledelseseksperter og kommunikatorer. Fagene henter i dag innspill fra blant annet teologi, jus, filosofi og sosialvitenskapene. I tillegg er det vokst frem en stor forståelse av rollespill og case- og dilemmabasert trening av studenter og ledere. Den viktigste trenden er at man er på vei bort fra regel- og lovbaserte insentiver for etisk opptreden (ikke bare «etiske regler») og beveger seg nå mot kultur og integritetsbaserte insentiver - med det mål å gjøre etikk og samfunnsansvar til en primær del av organisasjonens kjerneverdier. Faget etikk synes å ha utviklet seg, men dessverre ikke i like stor grad i næringslivet og næringslivsforberedende studier. Slutningen er at ledere og ansatte i arbeidslivet må se viktigheten av disse tingene og ta ansvar - for det trengs både læring og opplæring i etikk og CSR. Folk begynner også å bli mer bevisste og derigjennom har forventninger til bedrifter. Etikk og CSR har også blitt en verdi i kampen om de beste hodene - mange nyutdannede speider frem til bedrifter som har autentiske kjerneverdier.

Uetiske ledere

Avisen Dagens Næringsliv hadde i løpet av 2002 og 2003, 495 forsideoppslag med en eller annen grad av etisk dimensjon. 437 av disse var negative, 16 var positive og 42 var nøytrale. De 10 mest omtalte sakene sto for 45.5 prosent av alle oppslagene. Næringslivet og lederne står for et flertall av uetiske og uansvarlige handlinger. Finansnæringen og investorene kommer dårligst ut på oversikten over ulovlige handlinger som innsidehandel og svindel. Denne oversikten viser med tydelighet at dårlig lederskap og grådighetskultur er et stort problem. I de senere år har antall medieoppslag med negativ vinkling mot både næringsliv, kommuner og stat heller hatt økning enn nedgang. Dette viser at fokus på etikk i næringslivet, stats- og kommuneforvaltning er et viktig virkemiddel for «renere» forhold i norsk organisasjonsliv.

Økt korrupsjon i Norge?

Ifølge boken «Korrupsjon i Norge» av Gedde-Dahl, Hafstad og Magnussen (2008), florerer korrupsjonen i Norge. 22 er domfelt for korrupsjon første halvår; tallet på dømte vil trolig dobles. Tidenes rekord. PriceWaterhouseCoopers undersøkelse «Global Economic Crime Survey» viser at økonomisk kriminalitet blir stadig vanligere i norsk næringsliv. I høst raser Norge på Transparency Internationals korrupsjonsindeks. Nå er vi dårligst i Norden - dårligere enn bl.a. Singapore, Hong Kong og Tyskland! Avtroppende generalsekretær Jan Borgen opplever sågar en klar motstand mot at etikktemaet i det hele tatt bringes på bane. Og korrupsjonsjeger Eva Joly hevder av moralske holdninger faktisk er i ferd med å svekkes ytterligere. Og den rød-grønne regjeringen gjør svært lite - f.eks. rapporterer forskere om ingen nye midler til CSR-forskning i 2009.

Dårlig butikk

Etikk og moral må implementeres tidlig - allerede i barnehagen, ungdomsskolen og videregående. Og føres videre i høyere utdanning! Etisk refleksjon må inn i hodene våre.

Mange av dagens ledere har ikke hatt noe etikk i sin utdannelse. Fremtidens næringsliv kan får nyutdannede ledere og økonomer som nesten ikke har lært noe om etikk og samfunnsansvar. Temaene korrupsjon, smøring, svindel, barnearbeid, miljøkriminalitet har heller ikke har vært på timeplanen på høyere utdanning. Ledere «hjernevaskes» til kun å styre på økonomisk vinning. Dette kan ende med mer grådighetskultur og dårlig lederskap. Og mer Enron, norske Finance Credit, vannverket på Romerike og Telenors Bangladesh-saker.

Etikk blir etterspurt «produkt»

Vi lever i en verden som blir stadig mer komplisert, og globaliseringen øker antall potensielle konfliktdimensjoner betraktelig. På globalt nivå møtes et utall kulturer og holdninger. Individer, grupper og organisasjoner skal samarbeide samt drive handel på tvers av landegrensene. Det vil i fremtiden stilles nye krav til ledelse med hensyn til å mestre omstilling og kriser der den etiske dimensjonen i næringslivets er mer med. Strengere lover og regler, samt kontrolltiltak er alene ikke veien å gå for å løse disse problemene. Løsningen sitter «mellom ørene»: etisk kompetanse, gode holdninger, sunn kulturbygging og bedre kontroll internt i bedriften. Vi trenger moralske kompass og trening i etisk refleksjon.

Konkret forslag til alle høyskoler og universitet:

I alle Bachelor- studier skal det være et eget kurs i etikk

I alle Master- studier skal det være et eget kurs i CSR- eller samfunnsansvar.

I alle BA- og MA- fag skal etikk, CSR eller samfunnsansvar behandles i forhold til faget. Kursbeskrivelsen for det enkelte fag beskriver hvordan dette gjennomføres.

Skoleledelse innebærer bl.a. både interne og eksterne oppfølgingssystemer som sikrer at det vi er enige om blir gjort i praksis.

Se hele undersøkelsen laget for Fremtiden i våre hender.