Gal løsning?

Berit Kjøll er udiskutabelt en av Norges beste ledere når det gjelder utvikling av servicebedrifter og kundeorientering av selskaper i forandring. Dette har Berit Kjøll bevist mange ganger; i Kilroy Travels, Tusenfryd, Telenor og som adm.dir for Flytoget. Berit Kjøll er simpelthen en fremragende menneskeleder - så enkelt er det. I Steen & Strøm ASA, som underliggende primært er et rent finansielt selskap, tror jeg denne klare kompetanseprofil ble bekreftet av både Stein Erik Hagen og av Berit Kjøll. Det er således et stort tankekors hvorfor nettopp Berit Kjøll ble innsatt som en «watchdog» på vegne av Staten i det mest avanserte finansielle miljø av dem alle. Jeg forstår med bakgrunn i den gjeldende politikk Statens behov for å plassere kvinner i fremskutte næringsposisjoner og har stor sympati for dette syn, men Berit Kjøll er ikke blant de kvinner som til nettopp denne posisjon ville ha figurert åpenbart på de første 4 bruttolister. Det neste spørsmål som trenger seg på er hvorfor Berit Kjøll da aksepterte dette verv, som helt åpenbart ikke spiller i takt med hennes egen erfaring eller kompetanseplattform og hvorfor Berit Kjøll for egen del velger å gå inn i et så krevende finansielt case.

Når man som stat velger å gå inn i en forretningssfære som Aker-systemet, må Staten være seg meget bevisst de grunnleggende forskjeller kulturelt og forretningsmessig som hersker mellom Staten og et selskap som Aker. Det virker aller mest som om Staten i sin tilnærming har vært naive, og at dette har skjedd i skjønn kombinasjon med at Aker har vært på eller over grensen smarte. Hevet over enhver tvil er det at det her er snakk om to institusjoner som utøver kontroll, transaksjoner og eierskap på vidt forskjellige måter. Den ene parten er rask, finansielt meget kreativ og flankert av de beste og mest kreative rådgivere internt som eksternt, mens den andre parten beveger seg som en tung stridsvogn og preges av forutsigbarhet.

Normalt er det en hovedregel å følge pengestrømmen for å få svar og Eva Joly har derfor også kommet på banen i debatten. Jeg tror det i denne saken i større grad vil betale seg å følge persongalleriet. Det tror jeg for øvrig alltid på, og det er her svarene ofte ligger.

Røkke vet uten tvil hva han for sin del gjør og han er trolig den eneste. Hevet over enhver tvil er det imidlertid at mange aktører på denne banen har sovet i timen. Før denne sak nå går i sporet av tidligere saker hvor prestisje og stolthet tar over for fornuftige løsninger og innrømmelser om feil disposisjoner, burde Røkke igjen være den mann som han tidligere har vist seg å være og innrømme at han denne gangen har gått over streken eller farlig nær den. Berit Kjøll burde for sin del ta innover seg at hun har akseptert et verv hvor hun har fundamentalt mangelfull kompetanse. Statsråd Brustad burde på sin side neste gang gjøre hjemmeleksen bedre når det gjelder rekruttering, og forstå at det finnes mange andre, også kvinner, med en bedre kompetanseprofil. Staten som eier burde i tillegg neste gang være mer oppmerksomme på hvilke partnere man byr opp til dans og hvem man fundamentalt passer sammen med.

Slik kunne vi alle bli klokere.