Etterlengtet politisk krangel om tiltaksplasser

Under folkemøtet på NRK denne uken hevdet Dagfinn Høybråten (KrF) at dagens regjering har kuttet for 200 millioner i tiltaksplasser de siste årene, noe den ikke kan være mye stolt av når 27000 yrkeshemmede står i kø for attføringsplass og landet skriker etter arbeidskraft. Hanssen mente at Høybråten måtte ha frekkhetens nådegave ettersom det nå er flere tiltaksplasser og at det ikke kan være noe poeng at hver plass koster mest mulig.

Månedstallene for august viser at Høybråten har mer enn rett, fordi nesten 30.000 venter på tiltaksplass. Og selv om antallet yrkeshemmede har sunket med 5000 i løpet av ett år til 81.000, er det ingen grunn til å slappe av. Andelen personer i tiltak er 63 prosent, som er en forsiktig bedring fra samme tidspunkt i fjor, men nå handler det om å flere i tiltak. Og tiltakene må holde høy kvalitet.

Helhetsmennesket i fokus

Attføring er ikke et akkumulert regneark med kortsiktige mål om mer for krona, slik statsråd Bjarne Håkon Hanssen kunne forstås i debatten, men som rimer lite med uttalelser fra statsråden ellers, hvor det ikke skal stå på kvalitet og lengden på attføringstiltakene. Det er nemlig slik at de som i dag står helt utenfor arbeidsmarkedet har ventet på tiltak i 800 dager og de makter ikke å få seg jobb med egen hjelp, eller med kortvarige kurs. Dette er personer med psykiske lidelser, muskel og skjellettlidelser, rusproblemer som trenger grundig og kvalitetsorientert attføring for å få og beholde arbeid. Mange er unge og har aldri stått i noen jobb. De kan ha lese,- og skrivevansker, vektproblemer, angst m.m. Helhetsmennesket må i fokus. Man har ikke forstått noe om attføring og denne målgruppen hvis man gjør det til mål å produsere flest mulig tiltaksplasser på kortest mulig tid til minst mulig kostnad.

Ledig kapasitet

Nå er det nødvendig både med flere tiltaksplasser og at det gis muligheter til å kvalitet og langsiktighet i attføringsarbeidet. Dette fortjener individene som skal gis ny kompetanse og mestringsfølelse. På lang sikt er dette også i samfunnets og skattebetalernes interesse fordi det både handler å få jobb og beholde jobb. Moderne og grundig attføring koster på kort sikt, men lønner seg i det lange løp, sier Leikvoll som minner om at attføringsapparatet har ledig kapasitet til å ta i mot flere enn det får muligheten til i dag.

Vi ser derfor fram til statsbudsjettet til regjeringen og statsråd Bjarne Håkon Hanssen 5. oktober. Her trengs det ikke bare flere tiltaksplasser, men også vesentlig mer midler om vi skal lykkes med målet til både Høybråten og Hanssen: Flere i arbeid og aktivitet.