En bedre indikator

Publisert: 9. desember 2009 kl 18.02
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24

Saken gjøres ikke lettere ved at de statlig autoriserte spåmenn har utelatt en indikator som ifølge min erfaring gjennom mange år har gitt det klareste signal: Hva gjør bedriftene med sin rekruttering fremover, og i særdeleshet, hvordan håndteres vakante lederstillinger?

Identiske indikatorer

De offisielle indikatorer som benyttes i de nordiske land er nokså identiske. Parameterne som går igjen er antall arbeidsledige og ledige stillinger, salget i detaljhandelen, spot pris på oljen, oppstartfrekvens i byggebransjen, investeringer i industrien, ordre reserve i samme, nybil registrering etc. Hver på sin måte sier disse noe om graden av optimisme og hvordan denne praktisk har slått ut i bruk av penger. Men de forskjellige indikatorer har absolutt også ulik signalstyrke i den langvarige realøkonomiske knipe vi ser ut til å være i. Jeg har lært meg til å se etter handlingsmønsteret i leder rekruttering som en pekepinn for hva vi har i vente, og synes at endringer her gir en god pekepinn.

Økning

En av flere kilder her er statistikken fra Association of Executive Search Consultants, rådgiverne i leder utvelgelse sitt faglige forum. Deres omfattende måling som nettopp er gjort kjent viser en klar økning i mandater gitt til «headhuntere» i tre måneder til og med september, og sammenlignes med stillingen i Q2 i år. Antallet search oppdrag steg med 11 prosent og inntekten per konsulent med 12 prosent. Det var en økning i antall sysselsatte bedriftsrådgivere i denne disiplin på global basis, noe som i alle fall antyder en stans i den betydelige reduksjon som fant sted fra og med oktober 2008. Likevel har resultatene i næringen falt med 34 prosent fra Q3 i 2008 til Q3 i 2009, mens den de siste to måneder har vist en svak økning igjen. Det kan med andre ord se ut til at man internasjonalt har kommet over et vippepunkt hvor det nå kjøpes mer konsulent tjenester på dette feltet. Selskapene vil fylle de ledige lederstillinger eller har utvidet antall ledere. Samtidig er bedriftene villig til å investere litt ekstra for å få de best mulige. Denne tendensen er mest utbredt i Asia, nest mest i Europa og noe svakere i Sør- og Nord Amerika, det viser både denne og andre undersøkelser Det virker som om vi gradvis river oss løs fra resesjonens kalde grep. Likevel står nivået på innkjøpet av disse tjenester fortsatt 30 prosent tilbake for toppåret 2007, et gullår i bransjen som jeg ikke har sett maken til.

Upåvirket

Det er for øvrig også verdt å merke dette: I det offentlige Norge ser det ikke ut til at konsulentbruken på spesialområdet leder rekruttering i det hele tatt er påvirket. «Den offentlige fattigdom» som prof Knut Dahl Jacobsen på UiB skrev om i 70 årene er ikke-eksisterende på dette feltet. Snarere tvert om. Det ses også av innkjøpene av tjenester i de heleide statlige selskaper. Statistikk fra the Interim Management Association omkring bruk av midlertidige ledere i nye prosjekter forteller at det i løpet av sommer og høstmånedene har skjedd en gradvis dreining i etterspørsel fra offentlig til privat sektor. Igjen et lite, men klart tegn til vekst og fremtidstro.

Saken fortsetter under annonsen

Bedre utstyrt

I den helt nye boken Womenomics av Patricia Faulhaber hevdes det med styrke at kvinner i ledende stillinger er blitt en «hot commodity» som følge av lavkonjunkturen og at ledere av dette kjønn er bedre utstyrt til å ledsage oss over kneiken som følge av naturlig iboende kvaliteter. At det kan finnes generiske forskjeller er hevet over tvil. Om det derimot er noe som tyder på at etterspørselen etter kvinner på grunn av krisen har økt klarer ikke jeg ut fra mitt daglige virke i felten å se. Skulle gjerne ønske at det var det. En telefonrunde til seniorer i faget i andre europeiske land gir samme svar. Det kunne jo ha virket skjerpende for mannlige ledere om det var spesielle «høykonjunkturkvaliteter» vi burde jobbe hardere for å skaffe oss. Mønstre av tenkning og handling vi burde imitere fra de dyktigste kvinner for å motvirke krisens traurige virkninger. De får ha meg tilgitt: Det finnes trolig ikke slike kjønnsrelaterte særtrekk som skal akselerere oss ut av den verste lavkonjunktur i verden på 70 år. Men tar jeg feil i dette spørsmålet, kan også denne spesielle etterspørsel legges til listen over indikatorer når vi speider etter spor for å finne ut om vi er på vei opp av hullet, eller fortsatt sitter dypt i det. Bedriftenes tenkning og atferd omkring rekruttering av ledere avslører mye om eiernes tanker om fremtiden, det er faktisk en ganske sikker indikator.