Demokratisk underskudd i styring av sykehus

Denne modellen påvirker helsetilbudet regionalt og nasjonalt på grunn av den store omfordelingen av midler mellom sykehusene. Men HSØ hadde lite med involverende prosesser og gjennomførte et hurtigvedtak i saken. Dette er helt forskjellig fra Helse Vests håndtering.

Inntektsmodell med store mangler

Hensikten med inntektsmodellen er den aller beste, for det skal bidra til at regionens befolkning får det samme nivå på behandlingstilbud uavhengig av hvor man bor. Dette er en krevende oppgave siden medisinsk behandling er så mangfoldig og støttetjenestene så omfattende. I tillegg kreves det gode data for at modellen skal fungere.

Men Oslo universitetssykehus (OUS) har kritisert modellen usedvanlig kraftig.

Demokratisk underskudd

Behandlingsprosessen er derfor viktig når det regionale helseforetaket har en så krevende sak som berører alle sykehusene i regionen. I Helse Vest har man hatt en prosess med alle aktuelle parter og kommet frem til en omforent innstilling. Deretter har saken blitt sendt ut til høring. Dette gir godt grunnlag for en vellykket gjennomføring.

HSØ styrer imidlertid sykehusene etter prinsippet mor-datter og sykehusstyrene blir dermed nærmest driftsstyrer, selv om de i utgangspunktet skal være selvstendige organer.

Samtidig ga HSØ sykehusene begrenset anledning til å delta i prosessen med denne viktige saken. Styrene måtte greie seg med en kort muntlig orientering uten å få anledning til å se selve rapporten. Dermed kan ikke den enkelte styremedlem gjøre seg opp en mening om innholdet eller spørre om uklare punkter.

Når saken om Inntektsmodellen i tillegg blir offentliggjort bare 5-6 dager før styrebehandlingen i HSØ, avskjærer HSØ enhver offentlig debatt om rapporten. I tillegg går man direkte til et omfattende vedtak. Det naturlige ville vært å sende rapporten ut på høring før vedtak fattes.

Kort holdbarhetsdato

I tillegg sørger HSØ for en rask utskifting av styremedlemmer, noe som medfører manglende kontinuitet i styrearbeidet. For eksempel fikk OUS et nytt styre den 1. april. Dermed er det bare et par ordinære representanter igjen av sykehusstyret som regjerte for ett år siden. Og nå starter budsjettarbeidet og styret skal gi svar på de enorme utfordringene OUS har. Når det i tillegg har vært tre administrerende direktører i denne perioden, blir lederrollen unødvendig vanskelig.

Manglende involvering

Jeg sendte en forespørsel til HSØ om behandlingen av inntektsmodellen. Spesielt reiste jeg spørsmål om ikke styret i OUS burde få anledning til å styrebehandle saken. Først da jeg purret samt skrev til departementet fikk jeg svar fra HSØ 14 dager før styremøtet. Da sa de at det er i orden at sykehusstyrene behandler saken.

Jeg sendte meldingen til styreleder i OUS og spurte om man ikke burde ha et ekstraordinært styremøte. Fra styreleder fikk jeg tilbakemelding om at "Det er god dialog mellom styreleder/adm. dir. ved OUS og administrasjonen i HSØ om det økonomiske utfordringsbildet for OUS i sin alminnelighet, men også om konsekvensene av ny inntektsmodell for budsjettene for OUS de neste årene". Dette er heller ingen tilfredsstillende måte å behandle vanskelige saker på.

Mot stupet

Dette står i sterk kontrast til den oppgaven styret i OUS får når representantene skal realisere innsparingstiltak. På et ekstraordinært styremøte den 14. mai fikk styret en foreløpig oversikt over de økonomiske utfordringene. Den viser at sykehuset må spare over 1,1 milliard kroner innen 2016 og dette kommer på toppen av årets innsparingskrav. I alt medfører dette en nedbemanning på nærmere 1500 årsverk frem til 2016. Men hadde OUS fått en mer rettferdig andel av inntektene, ville situasjonen vært betydelig lettere.

Ministeren bør redegjøre

I Helse Vest har man hatt en god prosess, som er gjennomført på en helt annen måte enn i HSØ. Der har man lykkes med å bli helt enige om det meste, og i disse dager er saken på høring til alle parter.

Det er nå på tide at helseministeren redegjør for sitt syn angående styring av sykehusene og hvordan prosessen for vanskelige saker bør være, slik at demokratiet og viktige prinsipper ivaretas på en tilfredsstillende måte.