Coaching, Mao og Harald Hårfagre

I Ukeavisen Ledelse 21. september antydes det at svaret er en Harald Hårfagre som kan samle Coaching-riket. Personlig opplever jeg at det er for mange «Harald Hårfagre», som mener at nettopp de har svaret. De bruker kanskje ikke sverd, men mentale modeller, med eller uten empirisk støtte. Jeg har mer tro på Mao og hans ord om å la de tusen blomster blomstre - dermed kan vi alle bli inspirert av hverandre. Coaching er fremdeles i en tidlig fase og trenger mer tid for å utvikle relevante mentale modeller. God dialog og heftig diskusjon, kan bringe oss videre.

På vei til en definisjon?

Innenfor naturvitenskap et det mulig å finne svaret, i form av en universell lovmessighet. Eksempler er Arkimedes' lov og Pytagoras' formel. Individer er imidlertid forskjellige og har frihet til å velge. Hvert individ må finne frem til sine svar for å kunne leve sitt hele og meningsfulle liv.

Individer har store ressurser og «skjulte» talenter, men alle greier ikke å utvikle sitt potensiale alene. Individet trenger gode hjelpere. Coaching kan innebære en løsningsorientert dialog, for å støtte og utfordre enkeltpersoner og team, til å videreutvikle sin tenke-, være- og læremåte, samt følelser, for å realisere viktige personlige eller organisatoriske mål. Coaching kan dermed bli en paraplybetegnelse for flere ulike virkemidler, der hensikten er å hjelpe den enkelte til å lykkes gjennom å stille gode spørsmål, lytte aktivt, oppfordre til handling, bidra til mestringstro og gi tilbakemelding. Men coachi, den som coaches, må selv være ansvarlig for sitt liv og de valg som gjøres.

Å tenke selv

Enkelte ledere og medarbeidere lever i «et psykologisk fengsel», i og med at de ikke stiller spørsmål ved de mentale modeller, underforstått «kart og kompass», som styrer deres atferd. Coaching inviterer til å reflektere over egen lederstil og egen væremåte for å finne frem til nye løsninger. Mikael Gorbatsjov antyder imidlertid at den største hindring mot nytenking er den tilvante tenkemåte. En dyktig coach som både støtter og utfordrer, kan være til hjelp. Spørsmålet er hvordan dette kan gjøres i praksis.

Aktuelle inspirasjonskilder?

Sokrates utfordret folk til å bli kjent med seg selv og forstå konsekvensene av egen tenking. Nietzsche hevdet at hvert menneske må selv finne mening med sitt liv. Rogers mente at aktiv lytting er et sentralt virkemiddel i alt endringsarbeid. Hos Camus er paradokset ved det absurde og det meningsløse, at dette også åpner døren til lykke. Adler hevdet at en «sunn» mindreverdighetsfølelse, kan lede til kontinuerlige forbedringer. A. T. Beck mener vi må bli bevisst våre automatiske, negative tanker. Ellis argumenterer for at følelser er styrt av tankene våre. Problemet er derfor ikke de ubehagelige følelsene i seg selv, men tankene som leder til disse følelsene.

Coaching innebærer å retolke situasjoner, reformulere mål, prøve ut nye virkemidler og hele tiden lære av prosessen. Skal coaching lykkes som fagområde, er ideene til relevante filosofer, forfattere m.v., en viktig og spennende inspirasjonskilde. Ideene kan også gi innspill til hva coacher bør gjøre og hva coacher ikke bør gjøre.

Sunn fornuft satt i system

Enkelte ledere er fanget i tankefeller som reduserer handlingsrommet. Mange ledere bør bli dyktigere til å klargjøre forventninger, arrestere tidstyver, gi ros og anerkjennelse, delegere mer og prioritere det viktigste av det viktige. Ledere er oppmerksom på dette, men det blir likevel et «knowing-doing» gap. Intensjonene er gode, men implementeringen vanskelig. Det er krevende å gjennomføre endring i praksis. Bruk av løsningsorienterte dialoger, sammen med en dyktig coach, kan være et nyttig virkemiddel.

Positiv psykologi

I dag har coaching svak empirisk støtte. Det er begrenset med bevis for at coaching virker. Med vekt på empiriske studier av blant annet signaturstyrker som glede, fremtidstro, mot, emosjonell intelligens, selvdisiplin og takknemlighet, kan imidlertid positiv psykologi danne et sentralt teorigrunnlag for coaching.

Mening

Jeg håper det er lenge til en ny Harald Hårfagre dukker opp med sitt sverd og sine svar. Inntil videre vil jeg heller lytte til de som er dyktige til å stille gode spørsmål. Innenfor positiv psykologi er blant annet Seligman, Csikszentmihalyi og Peterson opptatt av spørsmål som: Hva gjør livet verdt å leve? Hvordan få medarbeidere til å blomstre? Gode spørsmålene kan gi inspirasjon til nye «kart og kompass». Dette vil gi grunnlag for nye spørsmål. Gode spørsmål kan være mer givende enn svarene.

Morten Emil Berg er amanuensis ved Handelshøyskolen BI