Best før? Nei, best nå!

Best før?

Er virkelig mennesker ubrukelige når de er fylt 60? Det kan virke slik, og enkelte godt voksne har sluttet å oppgi alder når de søker jobb. Jeg vet ikke om jeg vil anbefale den taktikken, men den er i alle fall bedre enn ansiktsløfting og tupé. Kjøpehår er uansett hakket bedre enn hentehår, som må frarådes på det mest bestemte. Med de klimaendringene vi nå kan vente oss, med hyppige orkaner og sykloner, er en snau skalle å foretrekke hvis hårveksten nærmest ozonlaget er mangelfull.

Best nå!

Selvfølgelig er vi sekstiåringer Best nå. Det er jo etter mer enn 30 år i yrkeslivet at man kan noe og mestrer saker og ting. Skråsikkerheten er erstattet med erfaring og innsikt, basert på utallige cases og oppdrag gjennom årene.

Hvorfor tror du kunstnere ofte er Best i sine eldre år? Hvorfor tror du en lang rekke land (unntatt Norge) foretrekker modne mennesker som statsledere? Og hvorfor tror du … vel, du skjønner hvor jeg vil hen. Blant norske samfunnsdebattanter kan en ikke unngå å legge merke til Kåre Willochs klare, kloke meninger. Willoch blir 80 år i 2008. Dét er oppmuntrende å merke seg for en 60-åring som meg. Kanskje holder hodet seg klart minst et par tiår til?

Snur det til det beste?

Blir det etter hvert slik at eldre arbeidstakere virkelig blir ettertraktet også i praksis, og ikke bare finansministerens regnestykke, som ikke går opp i fremtiden hvis ikke «gamlingene» inkluderes i arbeidslivet.

Det er flere fordeler med oss over 60. Vi våkner som regel tidlig om morgenen, barberer oss (spesielt menn) av gammel vane, kler oss relativt pent, for det skulle man i vår ungdom - og dessuten skummer vi også morgenavisene for å være oppdatert.

Ikke for det at alle yngre ikke gjør disse kjedelige tingene, men får de for mange sms-er og har for mange lydpropper i ørene, kan det bli så som så med oppdateringen. BI-kunnskap er til for å byttes ut. Daglig.

Det eneste som er sikkert,

er som kjent at ingenting er sikkert. Likevel våger jeg å påstå med en viss sikkerhet at vi mellom 60 og 70 (vanskelig å skjønne at man plutselig er blant dem) konsentrerer oss lettere om de vesentlige problemstillingene.

Årsaken er enkel: Vi har kortere tid igjen på planeten, iallfall statistisk, og har tenkt nok uviktige tanker som det er. Derfor prøver vi etter beste evne å skjerpe oss. Personlig har jeg, som et apropos, særdeles liten interesse av hvor stor prosentandel av det norske folk som spiser torsk på julaften. Det er visstnok bare én ussel prosent. En kjapp oppsummering viser trolig at Grandiosaen vinner klart i denne sammenhengen, men også det er temmelig uviktig i den store sammenhengen, hvis da ikke pizzafabrikkene på Møre er blant samfunnets CO2-syndere.

Månedens mest aktuelle yrke

er selvfølgelig julenisse. Høsten har bevist at mange tror på julenissen, ikke minst på den amerikanske, litt spekulative nissen. Nå er det skrevet så mye om Terra og nordnorske ordførere og rådmenn at jeg skal unnlate å nevne at de ønsker seg kuleramme til jul. Og den kan komme godt med: Enkelte av dem må kanskje begynne nedenfra igjen …

For øvrig ønsker jeg alle

som leser dette, spekulanter eller ikke - ja, hva annet enn en gledelig jul og et fremgangsrikt nytt år. Kanskje blir 2008 det året vi alle gjør det aller Best, både i vårt profesjonelle og private liv?

Selv ønsker jeg ikke bare å være «Best når det gjelder», slik Willy Railo en gang postulerte det. Jeg ønsker å være «Best hele tiden» - og da mener jeg, uten å være sentimental, den tiden jeg har igjen.

60 år er ingen alder. Det er derimot en fin alder.
Jeg ønsker at alle får oppleve den!