Bedre tjenester og nye muligheter

Publisert: 6. desember 2007 kl 08.31
Oppdatert: 23. mai 2016 kl 22.24

Arbeids- og velferdsforvaltningen (NAV) får kritikk fra enkelte hold fordi brukerne ikke får gode nok tilbud i tide. Men betyr dette at NAV-reformen er feil eller kan det være at den organisatoriske innføringen av NAV-reformen skaper vansker? Eller må vi heller lete i gamle systemer som gjør at brukerne ikke alltid får tilbudene sine i tide?

Jeg vil hevde at NAV vil bli en vellykket reform for bekjempelse av fattigdom, flere i arbeid og aktivitet og at de personer som trenger inntektssikring vil få det på en bedre måte enn i dag.

Individretting

Det er likevel naivt å tro at en reform som berører om lag 15 000 ansatte og som representerer de største postene på statsbudsjettet og med tunge byråkratiske strukturer i ryggsekken, skal komme på plass uten noen slags form for frustrasjon. Jeg har stor respekt for den smerte mennesker som ikke får de tilbud de har krav på, føler. Dette har likevel lite med NAV-reformen som sådan å gjøre, men handler tvert imot om feil i det gamle systemet. Optimismen knyttet til NAV-reformen baserer seg på følgende: Tiltakene skal tilpasses personene med bistandsbehov - ikke at personene skal måtte avpasse seg etter rigide tiltak. Individretting og behovsorientering handler om at man organiserer tjenestene og apparatet på en helt ny og bedre måte. Og så skal den enkelte få kompetent hjelp lokalt og på ett sted. Den nye organiseringen skal stå ferdig i 2010.

Unyansert kritikk

Saken fortsetter under annonsen

Det var ventet at det ville komme kritikk fordi NAV-reformen er så krevende i innføringsfasen, men det er underlig at den kommenterende journalistikk er så unyansert at den bruker ethvert feilslag som kritikk mot reformen i seg selv. Skulle man opprettholdt det gamle systemet som er gått ut på dato - med rigide skranker mellom etatene, tungvint og unødvendig byråkrati og ensidige tilbud når for eksempel behovet for en som står utenfor arbeidslivet krever innsats fra flere instanser? Kanskje trenger vedkommende arbeidstrening, hjelp til å skaffe seg bolig og hjelp til å kunne lese og skrive slik at han kan ta et fagbrev. Mange instanser og mye byråkrati skal nå avløses av målrettet hjelp for eksempel slik at attføringsbedriften på oppdrag fra NAV syr en individuell pakke for vedkommende som da lettere når sitt mål om å få og beholde arbeid.

Flere kommer i arbeid

Man kan likevel stille spørsmål om innføringen av reformen er så krevende med endrede arbeidsoppgaver, nytt fokus, sammensmelting av nye kulturer at NAV blir så innadvendt at etaten ikke makter å opprettholde tjenesteproduksjonen i overgangsfasen til det nye. Men heller ikke her synes det negative fokus på NAV å være rettferdig. Riktignok har man på enkelte områder sett at folk må vente noe lengre for å få tilbudene sine i denne overgangsfasen, men samtidig ser vi at NAV sammen med nettverket sitt gir flere og bedre tilbud for eksempel til sykemeldte som nå får mer potente tilbud for å kunne opprettholde tilknytningen sin til arbeidslivet. Flere kommer i arbeid etter attføring. Det er ikke grunnlag for å spre en nederlagsfølelse overfor en reform som kan bidra til å redusere fattigdom og gi mange flere et bedre tilbud og dermed bedre liv. NAV-ansatte jobber hardt og målrettet sammen brukerne, leverandører av attføringstjenester, næringslivet og mange andre både for å bygge det nye huset og for å gjøre det levelig for dem som bor og besøker huset i ombyggingsperioden. I ombyggingsperioden skal likevel ikke NAV være skjermet for kritikk. Den vil gjøre NAV bedre. Samtidig må innføringen av reformen fullføres til beste for brukerne og samfunnet og som bl.a. vil gi langt flere muligheter til å delta i arbeidslivet.