Uakseptabelt

Den rødgrønne regjeringen ønsker ikke at urettferdige forskjeller mellom ulike yrkesgrupper opprettholdes, og for å bøte på denne urettferdigheten har regjeringen nå foreslått å likestille tredelt turnus med helkontinuerlig skift. Det er nå vedtatt og det må de som skal forhandle på vegne av staten ta inn over seg. Det er derfor uakseptabelt at viseadministrerende direktør Anne Karin Bratten i Arbeidsgiverforeningen Spekter, som blant annet har ansvar for lønnsforhandlinger for sykehusene og ved det sørge for at sykehusene er attraktive arbeidsplasser, velger å motarbeide regjeringen.

På Spekters hjemmeside og i Dagbladets spalter under tittelen «Barter og bjørnetjenester» går hun mot både likelønn og varsler kamp mot Regjeringens politikk når det gjelder å likestille turnus og skift. Det forteller jo sitt om hvorfor dette går så tregt.

Hennes bidrag til økt behov for flere ansatte framover er tydeligvis fortsatt diskriminering av kvinneyrkene, både på arbeidstid og lønn. Det ser ikke ut til å falt henne inn at mangel på likestilling og høyt sjukefravær kan gjøre de som har disse viktige jobbene ikke føler seg verdsatt. At mangel på likebehandling og en altfor stor arbeidsbelastning for mange fører til at folk slutter. Kanskje hun skulle spørre seg hvorfor så mange i disse yrkene eller blir syke og uføretrygdet. En arbeidsgiver som ikke forstår at viktige ansatte må bli verdsatt og slippe å måtte jobbe helsa av seg, er viktig for rekruttering til yrkene - og for å få de ansatte til å ønske å bli i dem. Bratten erkjenner ikke dette og har heller ikke har forstått at likelønn handler om hvordan kvinnedominerte yrker systematisk verdsettes lavere enn mannsdominerte yrker. Når hun ikke forstår at likelønn og likestilling av turnus og skrift er rettferdig og nødvendig og velger å motarbeide regjeringens forslag, bør hun ta konsekvensen av sitt syn og finne seg noe annet å gjøre. De som skal forhandle på vegne av statlig virksomhet må forventes å følge opp det som vedtas. Denne saken viser at skal vi oppnå våre mål om helse og likestilling, er det tydelig at sykehusene må inn under politisk styring igjen slik at vi kan bestemme og ta ansvar både for helse- og arbeidsgiverpolitikken mer direkte.