Vi vil ikke lede

Publisert: 19. mai 2008 kl 11.30
Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.31

Jeg tenkte jeg skulle begynne dette avsnittet med å spørre hva ledelse er, men innser at det blir vel pretensiøst. Men, altså: Hvor mange ledere vet du om fra før 1900 som ikke var militære ledere? Det er masse store menn: Vitenskapsmenn, sjøfarere, kjettere, en og annen kvinne, men lederne var militære, og bedrifter var organisert militært. Mannen på toppen visste alt som alle under ham visste, og mere til: Han ga ordre, og ordrene ble utført.

Den økningen i tempo i næringslivet som automatisering og teknologi førte med seg, gjorde at bedriftene måtte snu seg fortere. Det var ikke lenger selvsagt at den på toppen hadde full oversikt, og det måtte være mulig for fotfolket å kommunisere med ledelsen. Løsningen på dette var byråkrati: Man kan ikke ha en stor bedrift uten et byråkrati som kan forvalte kommunikasjon mellom ledelse og funksjonærer. (Byråkrati medførte som vi alle vet nye utfordringer.) I våre dager benyttes den klassiske militære enveis kommandostrukturen såvidt jeg vet bare av skolevesenet og NSB. Den rådende måten å forklare hvordan bedrifter ble bygget opp kalles structural contingency theory: Det finnes mange måter å bygge bedrifter på, og siden de må forholde seg smidig til omgivelsene finnes det alltid flere optimale måter å bygge dem på.

Men ting går stadig fortere. Under den klassiske byråkratiske organisasjonsformen er det fortsatt ledere og mellomledere som foretar avgjørelsene: Funksjonærene har viktig kunnskap og det finnes måter de kan bli hørt på, men det er sjefen som bestemmer. På slutten av 80-tallet dukket empowerment opp: Empowerment er hva man har når funksjonærer (innenfor bestemte rammer) får ta avgjørelser på vegne av ledelsen.

Meredith Belbin skriver i de siste bøkene sine (Særlig Managing Without Power, men vi ser sporene alt i de tidligste bøkene hans hvor han skriver om hvordan det var for ham å arbeide i et firma uten leder så tidlig som 1945) om sine ideer for effektivt design av organisasjoner. Kan lederen erstattes av team? Utfører lederen egentlig oppgaver som ikke kan delegeres? Er lederen egentlig nødvendig?

Forskningen viser at den økonomiske merverdien av den dyktige lederen er stor. Den typiske linjeorganisasjonen må ha ledere, for den er designet for det, og den kan dokumentere at dyktige ledere er verd mange ganger sin egen vekt i gull. Sannelig blir de beste lederne godt betalt og de har det tøft og ansvarsfullt. Tenk om man kunne designe organisasjoner hvor man klarte seg like godt - eller bedre - uten? Det ville kanskje fortsatt vært viktig med ledelse - ingen bedrift klarer seg vel uten planer, fremdrift, og mål - men må det være én leder på toppen som binder alt sammen? Eller er matriseorganisasjonene og de løse konsulentfirmaene en forsmak på organisasjoner som kommer - organisasjoner uten leder?

Det ville jo passe utmerket om vi er på vei mot et samfunn hvor medarbeiderne ikke vil være ledere og bedriftene klarer seg bedre uten.

Saken fortsetter under annonsen