Vi trenger ikke politikere og ledere som vender ryggen mot utlandet

OECD er kritisk til deler av norsk økonomisk politikk. Statsminister Jens Stoltenberg og næringsminister Dag Terje Andersen liker det dårlig. Det er tankevekkende, men ikke uventet. Det er ikke første gang norske regjeringsmedlemmer er avvisende til kritikk fra utenlandske fagmiljøer.

Statsministeren hevder at OECD tar feil, og statsråd Andersen svarer overbærende at han er vant til at OECD er kritisk til norske velferdsordninger. Det kan virke som om norske politikere er blitt immune mot kritikk og spørsmål utenfra. Kanskje har oljerikdommen gjort oss til selvgode nasjonalister som mener at alle andre tar feil.

Det kan få store konsekvenser for landet dersom vi får for stor tro på oss selv og vår måte å styre på. Vi må ikke glemme at Norges folketall er å sammenligne med en forstad til New York.

Rektor Tom Colbjørnsen ved BI har den samme bekymringen i sin analyse av norske ledere. Han karakteriserer lederne som selvgode og lite opptatt av impulser fra utlandet. Colbjørnsens undersøkelse avdekker at norske ledere er lite ydmyke overfor impulser fra utlandet og andre måter å drive på.

I følge Ukeavisen Ledelse tok kun fem nordmenn en MBA i USA i fjor. Det er en indikasjon på at kommende ledere heller ikke har det nødvendig utsyn som kreves for å lykkes på den globale markedsarenaen.

Næringslivet står overfor store strukturelle endringer. Norsk næringsliv er en global aktør og ikke en isolert øy som kan drive etter eget forgodtbefinnende. Direktør Knut Sunde i Norsk Industri påpeker at norsk industri har lagt på seg for mye. Mye tyder på at han har rett, OECD påpeker at kostnadsøkningen i Norge er formidabel sammenlignet med de andre OECD landene. Dette fettet må slankes vekk for å sikre vår konkurranseevne med utlandet.

OECD påpeker også at arbeidsinnsatsen er for lav. Norge scorer lavt i gjennomsnittlige arbeidede timer, har for mange uføretrygdede i alle aldersgrupper og for høyt sykefravær, dette er også noe politikerne bør ta mer på alvor!

Og sist men ikke minst: Hvis Norge ikke lever opp til kunnskapsstandarden i resten av OECD, rammer det konkurranseevnen til det kunnskapsintensive norske næringslivet som skal overta når oljen ikke lenger kan fø oss.

Vi trenger ledere i politikk og næringsliv som er stolte av eget land og bedrift. Men vi trenger ikke ledere som vender blikket innover og dermed ryggen til utlandet. Ideen om at man er best styrker ofte båndene internt i et team. Når påstanden er grunnløs, får vi stort sett et knallsterkt team som går under i samlet tropp.