Verdens mest anerkjente

E24 melder 3/7 '08 at Forsvarets lederutdanning er i krise. Odd Arne Nissestad forklarer i sin doktoravhandling at effekten av lederutviklingsprogrammene ikke er som man burde ønske. Resultatene han har fått er så entydige at han kan komme med klare påstander.
Jeg er ikke sikker på hvordan Nissestad har behandlet dataene sine. Han har brukt en personlighetstest, og resultatene av personlighetstester skal man aldri uten videre ta for god fisk. De skal vurderes opp mot andre kilder, ifølge retningslinjer som brukes bl.a. av The British Psychological Society og the European Federation of Psychologists' Associations, som er to ledende drifkrefter for kvalitet i testbruk i Europa.
Men Nissestad har muligens sitt på det tørre: Kanskje instrumentet han har brukt virkelig er så bra at resultatene uten videre kan brukes til å formulere hva som må endres, uten at det er nødvendig å tolke, analysere og diskutere dataene først. Det forutsetter riktignok at han har data som er mer solid enn det som hittill har vært mulig å få til i bransjen.
Nissestad har faktisk brukt verdens mest anerkjente personlighetstest, kalt Systematizing person-group relation. Jeg hadde riktignok ikke hørt om denne testen, og jeg har i all beskjedenhet en viss oversikt over markedet. Men om jeg ikke hadde hørt om akkurat den, så har jeg også en viss oversikt over hvem som vet. Ingen av de jeg ringte hadde stort mer enn hørt om dette. Men jeg klarte tilslutt å finne en web som beskrev verktøyet, som såvidt jeg forstår ikke er én test, men en metodologi eller rammeverk.
Systematizing person-group relation er hasert på slike størrelser som bl.a. Bales, Lewin og Bion, og konseptene virker gjennomforsket. Det er altså snakk om temmelig solid materiale, om enn (etter mitt skjønn) kanskje uten å ha fått helt med hva som har skjedd de siste tjue årene. Noe som faktisk er en saklig kritikk, i og med at det har skjedd eksepsjonelt mye de siste tjue årene, både innen personlighetsteori (altså hva man bør måle) og testmetodikk (altså hvordan man bør måle det).
Sånn rent objektivt sett, altså, når jeg sjekker kilder og bruker den kunnskapen jeg har til å vurdere min egen oppfatning (som jeg synes kanskje Nissestad svikter litt i når det gjelder å hente flere syn på sin forskning), så later det til at å kalle verktøyet han har brukt for verdens mest anerkjente for sludder. Det finnes massevis av verktøy som er mer anerkjente på verdensbasis - både innenfor næringslivet og innenfor akademia - enn det han har brukt.
Men vent. Det er én ting. Vertøyet er utviklet i Norge.
Klart det er verdens mest anerkjente da. Eller burde i hvert fall ha vært det.