Tillit er bra, kontroll er bedre?
Nyhetene om at det offentlige bryter reglene om offentlige anskaffelser er ikke unntaket, men heller nærmest blitt regelen. Avsløringene har vært så mange de siste årene, og Riksrevisjonenes siste storoffensiv med Kosmo i spissen varsler at vi heller får flere enn færre nyheter om regelbrudd i fremtiden.
I Norge har regler og reguleringer ofte vært svaret på våre utfordringer, virker ikke reglene så innfører vi mer regler. Når det gjelder offentlige anskaffelser ser det ikke ut til at regelbruddene blir færre, da er det å tide å stille spørsmålstegne ved reglene. For hvorfor bryter det offentlige til stadighet sine egne regler om anskaffelser?
Det kan være flere grunner til at anbudsreglene brytes. For det første kan det tenkes at regelverket er for komplisert, og for det andre tror jeg at flere offentlige innkjøpere ikke synes regelverket er hensiktsmessig. Reglene om offentlige anskaffelser er ment å sikre konkurranse og hindre korrupsjon. Min påstand er at disse målene ikke blir nådd med dagens regelverk. Når det offentlige skal kjøpe tjenester for over 500.000 er det faktisk ikke slik at alle kan stille til start på like vilkår. Noen tilfredsstiller ikke kravene til soliditet og finansiell historikk som anbudsreglene stiller. For nystartede bedrifter kan det være et problem og kan medføre at de blir diskvalifisert - de etablerte blir indirekte favorisert. Å skrive selve anbudet krever også store ressurser, noe som favoriserer de store på bekostning av de små selskapene. Disse forholdene til sammen innebærer at de etablerte og store selskapene har større muligheter enn de små og nystartede, ikke på grunn av kvalitet eller kompetanse men pga for mange og strenge krav.
For å slippe hyppige og kostnadskrevende anbudsprosesser har det offentlige i stor grad benyttet seg av rammeavtaler som innebærer at noen få leverandører har monopol i en gitt tidsperiode, typisk tre år. Dette ekskluderer alle andre leverandører i perioden og gir ikke det offentlige anledning til å kjøpe kompetanse fra andre i perioden. I nedgangstider vil rammeavtalene være gull verdt for mange leverandører, for nystartede selskap eller selskap uten rammeavtaler vil mange offentlige innstanser være et lukket marked. For konjunkturfølsomme sektorer som konsulentfirmaer, advokater, reklamebyråder, arkitekter etc. vil vi kanskje denne gangen se en enda større konkurshyppighet blant de små selskapene enn vi så forrige nedgangsperiode. Dette av den enkle grunn at rammeavtalene ofte innehas av de store etablerte selskapene.
Er det slik at reglene for offentlige anskaffelser hindrer korrupsjon eller favorisering av enkelte selskap. Min påstand er at det gjør det nødvendigvis ikke. Vi har mange eksempler på proforma prosesser hvor leverandøren er valgt på forhånd i offentlig sektor. Spørsmålet er om det er samfunnsøkonomisk fornuftig å sette i gang et ti talls firmaer til å skrive anbud som aldri har en sjanse?
Hva kan vi gjøre? Mer regler tror jeg ikke er en vei å gå. Selv om Stalin mente at tillitt er bra men kontroll er bedre så er jeg fristet til å si at han tok feil. Troen på at offentlige ledere velger riktig leverandør ut fra kvalitet, pris og leveranseevne bør kanskje revurderes. For et regelorientert folk kan det være vanskelige å godta, men dersom dagens regler ikke er hensiktsmessige kan det muligens vurderes allikevel. Lempe på kravene og anbudsgrensene er muligens en enklere løsning, og hevingen fra 200.000 til 500.000 var et riktig skritt i den retningen. Det er kanskje på tide at vi heller gir ledere i offentlig sektor handlingsrom til å hente inn den kompetansen de selv mener er rett . Jeg stoler på at de offentlige virksomhetene har ledere som gjør kloke valg av leverandører som vil gi store samfunnsøkonomiske besparelser. En enda høyere anbudsgrense vil gjøre det lettere for nystartede selskap og selskap som ikke har de samme ressursmuskler som de aller største selskapene å stille til start. (For en etablert aktør som jeg representerer kan det virke underlig å forfekte et slikt argument, men det får heller være)
