Ramin-Osmundsens tåpelige bortforklaringer

Denne gangen er det den rimelig nytilsatte barne- og likestillingsministeren Manuela Ramin-Osmundsen som både må ha sovet i timen, hørt for mye på seg selv og trodd at hun var uangripelig. Samtidig.

Det at hun forsvarte byttet av nåværende barneombud ved å uttale at Reidar Hjermann ikke har fått sparken "i hennes hode", gjør at jeg nå virkelig begynner å interessere meg for hva som i bunn og grunn foregår " i hennes hode". Leser en aviser og hører på nyheter, så er det vel stort sett bare hun og hennes medhjelpere (les: medløpere) i departementet som mener at dette har vært en "ryddig prosess". I mine øyne har dette ikke vært i nærheten av en ryddig ansettelsesprosess. Og det har definitivt ikke vært en ryddig avviklingsprosess i forhold til nåværende barneombud. Ved å gjennomføre det som virker som en særdeles uprofesjonell ansettelsesprosess, har Ramin-Osmundsen lagt ut en rekke miner. Som hun nå dagelig nærmest enten løper på eller rygger over. Uansett smeller det høyere og høyere, og Ramin-Osmundsen står i stor fare for å snart bli et offer for seg selv og sine egne handlinger og uttalelser. Som jo så mange andre ledere før henne er blitt (tatt på).

Jeg skal ikke trøtte dere med nettverksgrupper og vennskap versus kjennskaps-debatten. For meg er det blitt innlysende at alle politikere fra høyre til venstre tar vare på sine. På alle mulige og umulige måter. Jeg for min del har fått mer enn nok av sleipe politikere som kun tenker ut i fra dagens aviser og hva som gagner dem og deres parti best.

Nei, da vil jeg heller forfølge noen av de spor som er blitt satt i forhold til selve rekrutterings- og ansettelsesprosessen. Eller hva nå enn det kalles (jmfr en tidligere blogg). For igjen ser vi at dette er et håndverk som krever både helhetsforståelse, etisk forståelse, prosessforståelse og ikke minst helt konkrete ferdigheter.

At Statsminister Stoltenberg sier at det har vært en omfattende ansettelsesprosess med 27 søkere, betyr selvsagt ikke at det har vært en ryddig prosess. For når Ramin-Osmundsen kun intervjuer to av kandidatene, der en er sittende barneombud og en er åpenbart en "ganske nær" bekjent, så vitner det om at dette ikke har vært særlig ryddig. Det er jo mildt sagt merkelig at den eneste av de 26 eksterne kandidatene ble Ida Hjort Kraby.

Ut ifra det jeg har lest og hørt, så begynner dette å ligne på et (skrekk)eksempel på hvordan en ansettelsesprosess definitivt ikke skal gjennomføres. Media begynner nå (heldigvis) å ettergå og etterprøve de krav som stod i utlysningsteksten. Der flere enn meg lurer på hvorfor det underveis ble endringer i selve kravspesifikasjonen. Uten at søkerne ble informert.

Noe av det mest tåpelige jeg har hørt ifra Ramin-Osmundsen, er at grunnen til at kravet om juridisk kompetanse ikke var med i utlysningsteksten/annonsen, var at en ønsket at flest mulig skulle søke. Utsagnet sier jo det meste om hennes forståelse av hva annonser er til for. De(n) skal tiltrekke seg kandidater med relevant kompetanse. Og ikke "alle og enhver" - som måtte ha lyst på å være f.eks barneombud. I tillegg skal de være et første seleksjonsverktøy. Som gjør at ikke 300 eller 400 mennesker søker. Bare spør de som har måttet lese søknader og CV'er i hopetall, for så å lure på hvorfor mange av dem i det hele tatt har søkt. Når vi videre får høre argumentet om at Kraby ble ansatt etter en "totalvurdering", så sier det noe om hvor totalt håpløst dette er (blitt).

Jeg ser frem til å hvordan Ramin-Osmundsen fremover skal håndtere seg selv og sin mildt sagt dårlige dømmekraft. Mitt forslag er at hun raskest mulig kommer seg ut av sitt hode og forsøker å forstå hvordan dette blir oppfattet av de fleste andre i Norge. Da må hun rett og slett sette seg inn i hodene våre og våre vurderinger av det hun har sagt og gjort. Og ikke sagt og ikke gjort. Jeg for min del oppfatter dette som elendig lederskap, en katastrofal gjennomført ansettelsesprosess og det jeg vil kalle for en ualminnelig og tåpelig krisehåndtering. Som gammel offiser vet jeg hvor krevende det er å drive det som i alle fall for 10 år siden ble beskrevet som "oppholdende strid". Der en altså skal slåss mens en samtidig trekker seg tilbake. Jeg vet ikke hva denne stridsformen kalles for nå, men jeg tror uansett at Ramin-Osmundsen bør lete etter det hvite flagget. Hun bør snarest mulig innse at hun ikke slåss med ryggen mot veggen, men for alle praktiske formål er i ferd med å rygge mot stupet. Den eneste måten hun kan unngå å falle utenfor det, er å "bråbremse". Som i praksis betyr å legge seg fullstendig flat og erkjenne at hun har gjort en rekke feilvurderinger. Spørsmålet er om hun har (stor) nok vurderingsevne til å vurdere, erkjenne og så bekjenne sine feilvurderinger. Det er vel det som kan kalles et dilemma. Så på samme måte som det er et problem å få en som er dårlig til å lytte til å lytte på at han eller hun er en dårlig lytter, så blir det et problem for en person som er dårlig til å vurdere til å vurdere om en er dårlig til å vurdere.

Så kjære Ramin-Osmundsen og alle andre ledere: les boken til professor Linda Lai. Den heter "Dømmekraft". Der har hun gjort et valg jeg personlig liker svært godt. Istedenfor å ramse opp hva som er god dømmekraft, så skriver hun om hva det er som påvirker oss og i praksis gir oss dårlig drømmekraft. Bare ved å lese innholdsfortegnelsen, så opplever jeg at Ramin-Osmundsen har gått i de fleste "feller". Jeg anbefaler også Ramin-Osmundsen og alle andre ledere til å sette seg inn i hva en helhetlig og troverdig rekrutteringsproses er. Og ikke er.

Jeg synes uansett aller mest synd på det nye barneombudet. Jurist Ida Hjort Kraby må ha fått den aller verst tenkelige starten på sin jobb som ny leder. Å bli møtt med massiv skepsis både innad og utad, gjør at hun skal få slite mye med å i det hele tatt oppnå noe av den tilliten Bjarmann tross alt hadde opparbeidet seg i løpet av sine fire år som barneombud. Hun er nærmest blitt sopilt sjakkmatt før hun i det hele tatt har har fått startet. Men siden vi likevel er inne på dette med nettverk og kjennskap: det er som kjent av sine egne en skal få det.

Akkurat nå hørte jeg at Ramin-Osmundsen måtte innrømme at hun hadde besøkt Ida Hjort Kraby på en hytte i Lofoten "på nittitallet". Atter en ny vurderingssvikt!

To be continued………(garantert).

Frode