Jeg har hatt en svært interessant og givende periode som ledelsesblogger. Jeg må likevel si at min exit ifra Ukeavisen Ledelse definitivt ikke ble slik jeg hadde håpet og trodd den skulle bli. Jeg slutter nemlig noe tidligere enn det jeg hadde planlagt. Årsaken er ganske så enkel, men samtidig svært så fundamental. I alle fall for meg.

I den villfarelse av at en redaktør for en avis for ledere taklet kritiske tilbakemeldinger, valgte jeg å lette litt på hjertet om hva jeg personlig tenkte omkring tre av hans utallige lederanalyser. Det skulle jeg åpenbart ikke ha gjort.

I sin bok "Feedback", tar forfatter Guro Øiestad opp hvordan gi feedback. Der skriver hun blant annet: "Kritikk eller korreksjoner er noen ganger nødvendig og kan fungere utviklende når den gis på måter som er mulig å ta imot. Når vi gir kritikk, er det nyttig å være tydelig på intensjonen og forsøke å formulere kritikken mer som et ønske eller en anklage. Videre vil det være lurt å velge ord uten sårende kraft og som ikke setter negative merkelapper på den andre". Dette er gode og viktige råd vi alle bør strebe etter når vi skal hjelpe hverandre til å oppdage mulige forbedringsområder.

Jeg skal ikke bruke særlig mer tid i min siste blogg på redaktør Magne Lerøs personlige meninger om undertegnede. Eller hva andre har fortalt han om meg og mine meninger. Jeg har svart utførlig på hvordan jeg opplevde hans plutselige og brutale bakholdsangrep på meg som person og mangeårig bidragsyter. Jeg hadde uansett funnet det fullstendig håpløst å fortsette og skrive om ledelse og lederskap for en avis styrt av en leder og redaktør som i mine øyne har slaktet meg, min kompetanse og mine meninger på den måten han har gjort. Det tror og håper jeg de fleste vi forstå.

For meg har mye av det jeg har skrevet om handlet om hvordan ledere kan lære, og ikke minst når de kan gjøre det. Der førstegangsledelse og ledeskifter for meg er og blir den mest ultimate læringskonteksten som finnes. Der ordtaket "En god begynnelse, er halvparten av et godt resultat" sier noe om hvorfor og ikke minst hvordan jeg jobber.

Jeg velger derfor å ta med en av de bloggene jeg hadde skrevet ferdig før jeg tok min beslutning om å stoppe med en gang. Den sier forhåpentligvis noe om hvor jeg står i dag i forhold til det å gjøre ledere selv i stand til å lære. Både av det de skal gjøre, og av det de etter hvert faktisk velger å gjøre. Jeg kaller det for vekselvirkningen mellom feedforward og feedback.

Gode råd til ledere:

Titt og ofte kan vi lese om hva folk mener er gode råd til ledere om ledelse og lederskap. Det pussige og dermed interessante, er at disse "folkene" stort sett er konsulenter eller teoretikere.

Sjelden eller aldri får vi høre to, fem eller 10 råd ifra de som virkelig burde ha noen erfaringer å dele av. Nemlig lederne selv eller de som faktisk blir ledet.

La meg derfor prøve å komme med noen forhåpentligvis gode råd på hvordan en som leder kan få (tak i) noen gode råd omkring ledelse og lederskapsutøvelse.

Mitt første råd er at du selv setter deg ned og skriver hva du selv mener er god ledelse og godt lederskap. Årsaken til at du bør gjøre det, er at det uansett er dine egne teorier som (ubevisst) styrer deg i hvordan du både tenker og handler som leder.

Mitt neste råd er at du søker råd hos dem du faktisk er satt til å lede. Årsaken til at du bør gjøre det, er at de er de som alltid har de "rette" svarene på hvordan du bør lede akkurat dem.

Mitt tredje råd er at du sammenligner dine egne råd med dine medarbeideres råd. Årsaken til det, er at du dermed kan korrigere og integrere begge parters syn på hvordan dere sammen skal lede hverandre.

Mitt fjerde og siste råd, er at du systematisk sjekker ut om det er samsvar mellom det du sier og det du gjør. Det å ikke sjekke ut "kursen" din jevnlig, vil kunne føre deg ut på samme villspor som orienteringsløpere vil kunne havne på når de løper for lenge og for fort uten å sjekke om kart og terreng stemmer.

Hvorfor bør du så følge disse rådene ? Der er svaret mitt ganske så enkelt: de er fullstendig gratis å innhente, de er ikke konsulentstyrt og de vil garantert lede deg inn i en positiv bevisstgjøringsprosess. Både sammen med deg selv, og etter hvert sammen med dine medarbeidere og interessenter. Der dere ikke knekker lederskapskoden, men der dere lager den koden dere vil skal gjelde for dere. Sammen. Og den koden er selvsagt helt unik. Hver gang.

PS. Husk for all del å gå i beskrivelsen hva en leder bør gjøre, til også å ta med hvordan han eller hun bør gjøre det. Det er nemlig i selve utøvelsen og handlingene at uenighetene (les: meningsmangfoldet) vil kunne føre deg og dere ut av kurs (les: rolletvetydighet, rolleforvirring, rollemotsetninger og rollekonflikt).

Lykke til med å samle inn råd - i fra dem du bør lytte aller mest til!

TAKK FOR MEG OG LYKKE TIL VIDERE

Jeg takker herved for meg, og håper selvsagt at noen av dere lesere har fått noe ut av de over 250 bloggene jeg har skrevet siden høsten 2005. Jeg takker Ukeavisen Ledelse for den tillit de tross alt har vist meg i lang tid ved å la meg få bruke nettet til å dele noen av mine tanker og meninger. Det har vært svært lærerikt. På godt og vondt.

Jeg vil anbefale alle ledere - og alle andre for den del - om å bruke tid på å skrive ned sine egne tanker og refleksjoner. Det vil gjøre en mye mer bevisst sitt eget ståsted og sitt eget utgangspunktet for egne meninger og synspunkter. Jeg kan garantere dere mange aha-opplevelser. Det å møte seg selv og diskutere med seg selv er alltid en interessant (pr)øvelse. Jeg ønsker de nye bloggerne lykke til, og håper at vi etter hvert også får muligheten til å lese hva en "ekte" leder mener og tror. Jeg synes nemlig det er blitt for mange av oss konsulenter som mener og tror mye og mangt om det ene og den andre. Jeg vil gjerne lese om hva en leder selv er opptatt av og få ikke minst få innsikt i hans eller hennes tankerekker.

Jeg håper også at vi får dypere og mer omfattende ledelsesstoff i både Ukeavisen Ledelse og her på nettstedet. Det var mer av det før. Nå opplever jeg en økende grad av faglig overfladiskhet og fokus på politikk og samfunnsspørsmål. Jeg håper videre at det på begge steder blir mer diskusjon og meningsutveksling. Det er det i mine øyne forsvinnende lite av i alle de blader og tidsskrifter som finnes omkring ledelse og lederskap i Norge i dag. Det blir i inne øyne for mye informasjon og alt for lite meningsutvekslinger. Utvikling preges slik jeg ser det av meningsbrytninger basert på respekt for begge parters syn. Samt en grunnleggende interesse for å oppnå dypere forståelse gjennom en kombinasjon av innsikt og oversikt.

Jeg opplever selv at mange ledere i bunn og grunn tørster etter både dybde og meningsinnhold i alt det de strever med og bokstavlig talt i mot. Derfor tror ikke jeg på lette og raske råd til travle ledere i en særdeles turbulent og hektisk hverdag. Jeg tror heller på ettertanke, dybde og refleksjon. Og det har en pris - som kalles tid. Der nøkkelen trolig handler om vilje og evne til prioritering og til å utfordre seg selv og sine (ikke)handlinger.

Som en aller siste utfordring - eller skal jeg heller si oppfordring - i fra meg i forhold til det å forstå seg selv i møte med andre mennesker og situasjoner, så kan vi jo alle prøve å ta med oss følgende kloke ord ifra boken " Bli den du ønsker å være" av Jan Seidel:

"Fra oltidens filosof Epiktet, via Shakespeare til dagens rasjonelle terapauter går det en rød tråd, og det er den som tar utgangspunktet i at det ikke er de ytre hendelsene eller tingene som opprører oss eller gjør oss bedrøvet, men de tanker vi gjør oss om hendelsene og tingene."

I praksis betyr det å gå ifra å fokusere på hva du reagere på, til å få tak i hva du reagerer med. Klarer du det, vil du bli i mine øyne bli et menneske som ikke bare er trygg på seg selv, men også trygg med seg selv i møte med andre medmennesker.

Jeg ønsker deg uansett lykke til videre på veien mot noe du virkelig tror på.

Frode