Jeg er på Twitter! Ikke følg meg!

Publisert: 5. oktober 2009 kl 10.28
Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.31

Jeg skal være ærlige med dere. Jeg har ingen ide om hvordan du følger meg, for jeg følger for tiden veldig få. Men Hartmark følger ganske mange på Twitter, herunder Konsulentguiden og Idar Vollvik. Og for hvert tiende sekund, virker det som, vibrerer HTC Diamond-telefonen min med en beskjed fra twitter om noe som en eller annen er i ferd med å gjøre. Det er bare et problem; Jeg er egentlig ikke interessert i hva folk driver med. Og om jeg virkelig var interessert i hva andre drev med, ville jeg heller ringe dem eller sende dem en tekstmelding.

Min egen twitter-feed er derfor et sørgelig kapittel: Jeg har ingen tweets og følger foreløpig kun Elin Ørjasæter og Hartmark naturligvis. Så foreløpig vil jeg ikke råde noen til å følge meg på Twitter. I stedet vil jeg anbefale nettopp Hartmark-feeden som gir interessante lenker og kommentarer om alt fra boktips om ledelse fra Amazon, lenke til rapport om prestasjonsdriverne i kunnskapsintensive bedrifter og ledertips fra Steve Jobs. Grunnen til at jeg anbefaler Hartmarks twitring fremfor min egen er nettopp at jeg ikke er interessert i hva folk flest driver med, men hva de kan. Hvordan kan folk der ute bidra til kompetansebygging for meg? Hvordan kan jeg komme i dialog med folk som kan mer enn meg eller noe annet enn meg?

I juni kommenterte vår kollega Kjersti Holseter Hartmarks twitring på følgende måte: - Vanlig selskapskommunikasjon er som regel kun enveis, men her er man i en reell dialog med brukerne. Det å lytte til samtalen og høre hva som sies om deg, konkurrentene og bransjen er i seg selv veldig verdifullt. Dette sosiale, dialogiske prinsippet gjør kommunikasjonen mer involverende, og er en mye mer effektiv måte for oss å dele informasjon på, men også dele Hartmarks kultur og verdier.

Jeg kunne ikke sagt det bedre!

Første gang vi skulle twitre var vi fulle av separasjonsangst; Hvordan skulle vi introdusere oss på denne for oss nye delen av verdensveven? Tenk om vi ikke fulgte de riktige kodene og brukte en grammatikalsk tone som viste at vi virkelig ikke ante hva vi ville med vår twitring? Innad gikk diskusjonene: Hvorfor skal vi nå bruke tid på dette? Får vi nye kunder av dette? Hva om ingen vil følge oss? Blir vi offer på Finansavisens bakside da? Til slutt hadde vi tenkt og tenkt så mye at vi bare hoppet i det med følgende tekst: "Hartmark er på twitter.com".OK. Kanskje ikke verdens mest selgende tekst, men vi var i det minste i gang. Nå har vi 73 followers. Det er vi veldig godt fornøyd med. Det betyr at det er 73 mennesker der ute på verdensveven som synes at det vi skriver kan være interessant og verdt å ofre noen sekunder på. Og det gjør oss litt ydmyke, og får oss til å heve skuldrene en anelse og tenke: Neste Twitter-feed må være enda mer interessant og bedre enn forrige

...Så om du trenger noe mer informasjon, får du følge med på twitter.com/Hartmark

Saken fortsetter under annonsen