138420468_34520.jpg
Dag Terje Andersen.

Innstramminger i Arbeidsmiljø­loven, dårligere arbeidsforhold

Publisert: 23. september 2009 kl 23.31
Oppdatert: 24. november 2021 kl 13.31

Høringen vedrørende ny arbeidsmiljølov så langt peker i én retning - færre arbeidstakere kan defineres å ha en særlig selvstendig stilling og innstramming av overtid og mulighet til å jobbe utover ukens 40 arbeidstimer. Vel og bra, men det er her at virkemidlene ikke står i forhold til utviklingen av fremtidens arbeidsliv.

Slik det ligger an nå vil innstramming av arbeidsmiljøloven få negative konsekvenser for kunnskapsbedriftene, for eksempel advokater, konsulenter, arkitekter etc. Disse bedriftene er kjennetegnet ved at råvaren er deres kunnskap og at de ikke er avhengige av fabrikklokaler eller utstyr for å utøve sitt arbeid. Samme arbeid kan stort sett løses av store firmaer og små firmaer, og er i mange tilfeller ikke avhengig av store investeringer i infrastruktur etc. Derfor er frihetsgraden stor i kunnskapsintensive bedrifter, og arbeidstakerne kan ofte velge om de vil jobbe i et firma eller «AS meg selv».

Endringene i arbeidsmiljøloven ble tydeligvis lagt på is på grunn av valget. Dag Terje Andresen og regjeringen vet at det er lite populært bare å foreslå innstramninger i arbeidsmiljøloven, og ikke tilpasse den til fremtidens næringsliv som har behov for økt fleksibilitet. Samtidig har Arbeidstilsynet dessverre vist at de har tatt en aktiv holdning mot behovet det nye næringslivet har for fleksibilitet. Boten mot konsulentselskapet Ernst & Young viser at det blir vanskeligere å drive fornuftig og forsvarlig med den måten Arbeidstilsynet praktiserer arbeidsmiljøloven.

Når de kunnskapsbedriftene som velger å ansette og gi sine ansatte både lovpålagte og ikke lovpålagte goder som pensjon og forsikringer - og samtidig er arbeidstakerens sikkerhetsnett ved permisjoner og sykdom - blir straffet for ikke å følge en arbeidsmiljølov som er tilpasset gamle tradisjonelle industribedrifter, gir dette store utfordringer for alle parter.

Skal en advokat som forsvarer en tiltalt la være å forberede seg til en rettssak mandag morgen hvis han eller hun allerede har jobbet 40 timer uken før? Skal norske konsulentselskap fortelle sin oppdragsgiver at de ikke kan jobbe mer enn 40 timer i uka midt i en regnskapsavslutning som skal meldes til Oslo børs, eller i en krisesituasjon hvor pengene renner ut og skifteretten er fire dager unna? Selvfølgelig ikke. Men i realiteten er dette konsekvensen av en innstramming i arbeidsmiljøloven.

Blant andre LO hevder at dagens praksis har sklidd ut, og at det arbeides langt mer enn tidligere. De fleste ser at dette ikke medfører riktighet. Arbeidsmiljølovens 40 timer og hovedavtalens 37,5 timer er i praksis en reduksjon på 30 % siden 50-tallet. De fleste tror heller ikke på at vi arbeider mindre overtid før enn nå. For kunnskapsbedriftene er det ikke snakk at det har sklidd ut - det har alltid vært slik. Det nye er at Arbeidstilsynet har begynt å kontrollere og bøtelegge de som jobber for mye.

Mitt poeng er at ytterligere innstramminger i arbeidsmiljøloven vil medføre at man blir presset ut i et uorganisert arbeidsliv. Vi vil se konsulentselskap og advokatfirma som er sammensatt av enkeltmannsfirma under felles logo. Det vil styre unna ansettelser og vil i tillegg «spare» overheadkostnader som pensjon og forsikring.

Saken fortsetter under annonsen

I et enkeltmannsfirma kan man jobbe så mye man vil og trenger ikke tenke på en bot fra arbeidstilsynet, og med lavere kostnader vil konkurranseevnen styrkes ytterligere. Da er det åpenbart at kunnskapsbedrifter som organiseres seg som AS ligger dårlig an. Sikkerhetsnettet som et firma faktisk representerer er borte. Dette er neppe til det beste for unge advokater eller revisorer som ønsker å jobbe med det de er utdannet til. Hvordan skal de får råd til å være hjemme med barn, eller dekke sine kostnader ved sykdom? Og for ikke å snakke om pensjonssparing som sjeldent blir prioritert av en 25-årig dersom alt skal betales direkte fra egen lomme.

Det viktigste likevel er hvordan kunnskapsbedrifter skal kunne utvikle seg faglig dersom det ikke iverksettes av et firma - kurs, utdanningsopphold etc. blir sjeldent prioritert dersom det innebærer at dagen ikke blir fakturert!