Hva vet de om prestasjonslønn på BI, egentlig?

Rune Sørensen og Bård Kuvaas står for hver sin linje angående prestasjonslønn, antyder http://www.forskning.no/. Sørensen vil ha mer, mens Kuvaas er skeptisk. Sørensen sier nylig til forskning.no:

Den rådende oppfatning er at pengene ikke bør følge prestasjoner eller resultater. Men empirisk forskning gir ingen sterk støtte for dette synet, sier professoren.

Men hva sier forskningen?

Forskningen gir sterk støtte til Kuvaas' syn - men også til Sørensen, hvis man leser det han skriver. Prestasjonslønn er direkte demotiverende hvis man gjør det feil, og sannsynligheten for at man gjør det feil er dramatisk. Men Sørensen hinter til at arbeidsdagen er full av incentiver som ingen har planlagt - og de er det viktig å ha kontroll på.

Hovedproblemet er dårlig kunnskap om hvordan mennesker er skrudd sammen. Alt man gjør, har konsekvenser, og noen av dem har konsekvenser for hvordan man fortsetter å gjøre det (om man gjør det bedre, dårligere, eller slutter med det). Prestasjonslønn fremmer vanligvis egeninteresse, fremmer misunnelse, fører til sterk fokus på det som skal gjøres, og forutsetter at de uformelle incentivene som også alltid er tilstede, er forstått. Incentivlønn virker fint på selgere, så lenge selgerne ikke behøver å samarbeide.

Mennesker motiveres ikke bare av ting man kan ta og føle på. Hva mennesker motvieres av, er individuelt. De aller, aller fleste mennesker blir motivert av å ha en sjef som ser dem, og som gir dem tilbakemeldinger som faktisk tyder på at de er blitt sett. Skal sjefen få til dét, må sjefen bli kjent med de underordnede, men også vite hva man må gjøre for å se dem, for å bli kjent med dem og for å gi dem gode tilbakemeldinger. Da er det kanskje lettere å innføre prestasjonsbasert lønn og håpe det er nok.

Det er nok av forskning på dette. Jeg lurer på hva Sørensen mener om at det ikke er det.