Hva du bør lære hvis du vil ta «en manuela»

Imidlertid burde det være lett å huske hvem hun snakket med 3. januar i år, særlig når hun da sa noe helt avgjørende om (og indirekte også til) den personen hun har skamrost hele uken.

Det er lett å glemme en detalj, men ikke en helt avgjørende detalj. Det var godt en tredjeperson minnet henne om denne detaljen og mente den måtte frem i lyset. Hadde ikke denne personen grepet inn, ville Stoltenberg vært lurt for all fremtid. Ramin-Osmundsen røpet ikke det viktigste før hun ble presset til det.

Tv-bildet med hviskingen i øret til det den gang kommende barneombudet fortalte om et nært forhold - av uformell karakter, for å bruke politikerspråket. Man hvisker ikke noe fortrolig inn i øret til en person uten at man kjenner vedkommende godt. Dette tv-bildet gjorde at noe skurret, habil eller ikke habil.

Det er kanskje ikke første gang at offentlige øvrighetspersoner prøver å ta «en manuela» når nøkkelstillinger skal besettes - sikkert ikke siste gang, heller.

Lærdommen for den som vil prøve seg på en lignende snarvei senere, er enkel: Gjør det smartere, ikke bland en tredjeperson inn. Har du sagt noe til én utenforstående person, kommer det alltid videre.

- Jeg skal fortelle deg noe interessant, men ikke si det til noen!
- Nei, selvfølgelig ikke. Du kjenner da meg.

Jo, jeg vet hvordan ryktene går.

Eller mer faglig: Hvordan kommunikasjonssamfunnet fungerer.