Fordømmelse av ledere

En av Ukeavisen bloggere, Frode Dale, publiserte fredag en artikkel der han konkluderte med at jeg har mangelfulle evner når det gjelder å bedømme ledere. Det er hver eneste uke noen som er til dels meget kritisk til en del av det jeg skriver. Slik må det være når en våger å ta standpunkt i saker det står strid om. Vanligvis kommenterer ikke jeg dette. Frode Dale får være et unntak siden han er en av de bloggerne vi har gitt rom for og fordi han fremhever sin egen fortreffelighet såpass sterkt.

Frode Dale mener det jeg har skrevet om Atle Torbjørn Karlsvik, Gerd-Liv Valla og Manuela Ramin-Osmundsen beviser at jeg bommer når det gjelder å bedømme lederes atferd. Han mener jeg ikke forstår hva som foregår og ender opp som støttespiller for ledere som lyver og bløffer.

Jeg har sikkert skrevet nærmere 20 artikler om Gerd-Liv Valla. Flere av dem er meget kritiske mot henne, og jeg har hevdet at det er fullt forståelig at hun måtte trekke seg. Men jeg har også skrevet at Fougnerutvalget er et skrekkens eksempel på hvordan man ikke skal løse lederkonflikter. Videre har jeg forsøkt å nyansere bildet av Valla som en ubrukelig leder som herjer og tråkker på den ene etter den andre. Jeg har pekt på at Vallas skjebne også må ses i lys av at sterke krefter i LO og Ap ønsket å fjerne henne og at hun hadde fortsatt som LO-leder dersom hun hadde har bred nok støtte.

Når det gjelder Manuela Ramin-Osmundsen har jeg stort sett ment det Jens Stoltenberg har ment.

En av dem som på det sterkeste er blitt forhåndsdømt i mediene de siste to årene er Atle Karlsvik. Da han ble blant frikjent i Bergen Tingrett stilte jeg spørsmål ved om ikke Forsvaret burde trekke saken og forsøke å se saken fra Karlsviks side. Nå er Karlsvik frikjent igjen.

Frode Dale leser aviser, så han mener det er bevist at Karlsvik driver med løgn. Dale vet bedre enn retten.

Frode Dale leser aviser som fundamentalister leser Bibelen. Ut fra det pressen skriver durer han løs mot enkeltpersoner. Skal man skrive om ledere i kompliserte saker, bør man etter min mening tilstrebe en mer analytisk tilnærming enn det som preger Frode Dales skriverier om ledere. Det er et ekkelt moralistisk drag over hans omtale av dem som ikke mener det samme som ham selv. En av de han har herjet med er Elin Ørjasæter, som har tillatt seg å forsvare Valla.

I min kommentatorvirksomhet forsøker jeg å se en sak fra flere sider, i alle fall når alle jakter i flokk. Jeg vil ikke la den medieskapte virkeligheten danne premiss for alt jeg skal tro og mene.

Du skal ikke lyve. I sin forklaring skriver Martin Luther at det også har noe med at vi skal tale vel om hverandre og ta ting i beste mening. Den slags blir det ikke spennende journalistikk av, men når man skal kommentere kompliserte forhold skader det ikke å forsøke å få fram bredden i tolkningsmuligheter. Jeg tror ikke verden og menneskene er så enkle som Frode og journalister i blodtåke tror.

Jeg har levd noen år og kjenner livet og menneskene både fra pressen og som ledere og medarbeider i ulike situasjoner. Hver enste dag snakker våre journalister med mennesker som ikke sier hele sannheten. Jeg vet ikke hva slags engler Dale omgås.

Jeg forsvarer ikke løgn. Ledere som lyver fortjener ingen tillit.

Gerd-Liv Valla sa hun ikke mobbet Ingun Yssen. Jan Fougner sa hun gjorde det. Ergo er Valla en løgner. Så enkelt er det dog ikke. Men så enkelt kan mediebilder oppstå.

Når man skal skrive om ledelse må man ikke være enøyd. Man må forsøke å styre den trang til moralisme vi alle har på områder der vi selv mener vi har vårt på det tørre.

Hva som er løgn og sannhet avhenger ofte av hvilket ståsted man har, hva slags briller en har på seg. I en konflikt er det ganske vanlig at partene mener den andre lyver. Slik er det bare, selv når prester, biskoper, helgener og til og med engler er involvert.

Jeg vil anbefale Frode Dale Gareth Morgans bok «Organisasjonsbilder». Morgan presenterer åtte briller det går an å se et fenomen ut ifra. Som leder er det viktig å oppøve en diagnostisk dyktighet i møte med en komplisert virkelighet.

Det gjør meg godt å bli kritisert for ikke å ha tatt sterkt nok imot Valla, Karlsvik og Ramin-Osmundsen. De har virkelig fått så det holder av bloggere.