Dialog

Universitetet i Oslo hadde strenge regler for slikt: Man måtte gjennom den hemmelige initieringen. Mye av det som skjedde er for grusomt til å kunne beskrives, men jeg overlevde, og ble beæret av systemadministratoren med retten til å skrive innlegg på den, og bare den, gruppa. Hensikten var å hindre Blindern-studentene i å blamere seg ute i verden. Nettet var et privilegium, ikke en rettighet; det som ble skrevet kunne falle tilbake på ikke bare meg, men på UiO og landet og sikkert en hel masse andre ting som jeg bare vagt aner eksistensen av. Brrr. I våre dager kan hvem som helst uhindret skrive hva som helst hvor som helst, og det gjør de da også. Ikke bare det, det skal skje interaktivt.

Hele poenget med blogger er dialog. Jeg skriver, leserne kommenterer, og sammen kan vi kanskje lære noe. Jeg har drevet med litt av hvert. En av spesialitetene mine er å kunne ikkeno om et emne den 1. i måneden og holde en presentasjon om det den 15. Så ikke la fantasien være noen begrensing.

Har forsamlingen noen forslag? Hvis ikke, skriver jeg om det famøse coache-sertifikatet neste gang.