Coaching uten kompetanse

Hvem som helst kan kalle seg coach. Bransjen er ikke moden nok til å bli enig om en felles standard, rapporterer Standard Norge. Det hjelper ikke at alle har sett lyset når det ikke er samme lys de har sett. Mennesker med varige psykiske lidelser får støtte av NAV til å ta coacheutdannelser. Allerede på psykolog-skolen lærte jeg hvor vanlig det er at mennesker som går gjennom personlige kriser får lyst til å arbeide med mennesker, enten de har forutsetninger (altså personlighet, intelligens og utdannelse) for det eller ikke.

Rolv Mohn forteller om coaching-skadde mennesker de har hatt i behandling. Coachene forsvarer seg erfaringsmessig med at de ikke jobber på det nivået psykologene arbeider på og derfor ikke trenger deres kompetanse. Det er godt endelig å få en håndfast referanse til hvorfor dette argumentet ikke holder vann, i og med at coachene tydeligvis ikke forstår det med utgangspunkt i sin egen, øh, kompetanse eller hva man skal kalle det. Skal man arbeide med mennesker, må man ha kompetanse på å arbeide med mennesker, og den får man ikke med 160 timers praksis under veiledning. Man må i tillegg ha lest bøker. Veldig, veldig mange bøker. Man må ha fordøyd innholdet og diskutert det med andre. De riktige bøkene formidler den samlede kompetansen til veldig mange mennesker, etter en metode (den vitenskapelige) som gjør at det er mulig å trekke ut essensen av den. Bøkene kommer vanligvis ikke med glanset omslag. Bøkene gjør at timene med praksis blir mye mer verdifulle.

Artikkelen gjør helt klart at det finnes coacher som ikke er skadelige. Noen av dem er f.eks. psykologer som forstår at ordet coach selger bedre. Men selv psykologer skjærer av og til dårlig ut - opptil 10% av psykologisk behandling kan gjøre skade. Mennesker er vanskelige dyr. Å håndetere dem krever solid formell kompetanse. Og det leder meg til det artikkelen får meg til å ende opp med å lure på: Hvordan får de coachene som det blir advart mot i artikkelen, solgt tjenestene sine? Mange av dem selger dem til personalavdelingen. Men har personalavdelinger vanligvis mennesker som er kompetente til å velge bort de tilbyderne som er farlige? Altså ikke dårlige - men farlige?

Slår man opp på en typisk annonse etter HR-medarbeider på finn.no, ser man at kompetansen som etterspørres er kjennskap til Office (som om ikke hvem som helst har det i våre dager), SAP HR (litt verre), erfaring med lønn, og man skal jobbe med rådgivning innen HR, kunngjøring, registrering av personaldata, ansettelseskontrakter og gjøre personaladministrative oppgaver. Det er ingen krav om at man skal ha dokumentert kunnskap om motivasjon, atferdsendring, forskjeller i personlighet, konflikthåndtering, kommunikasjon, etc. Det virker som om man tror at Office og registrering av personaldata er så vanskelig at det må man komme med ferdig kompetanse i, mens håndtering av mennesker, nei det går seg sikkert til. Man kommer presumptivt langt med gode hensikter og et godt hjerte.

De fleste som ikke har førstehånds kjennskap til psykologi tror at psykologer ikke gjør annet enn å snakke med gale mennesker under fire øyne. Psykologer kan mye annet enn dette. Psykologer arbeider med forskning, utvikling av personlighetstester, sikkerhet til sjøs, opplæring av piloter, prosjektledelse. Det er mange av oss som aldri har hatt en pasient og aldri har ønsket å ha en pasient.

Hvis du føler at det er riktig at du skal leie inn en coach (og jeg sier ikke at dét er dumt), og du selv ikke har en bachelor i psykologi, er følgende retningslinjer greie:

1. Lei inn en psykolog til å hjelpe deg med å evaluere tilbyderne. Psykologtittelen garanterer ingenting, men vedkommende har i hvert fall ingen unnskyldning for ikke å ha riktig kompetanse. I våre dager er en bachelor i psykologi kombinert med klinisk erfaring muligens tilstrekkelig. Psykologen vil kunne sjekke ut om en person med «tilsvarende» utdannelse likevel har det som trengs.

2. Det er ikke noe punkt 2.

Hvis sjefen sier at nei, du får ikke leid inn noen til å hjelpe deg med det, vær klar over at uansett hvor flink selgeren er, finnes det formell kompetanse som det er mulig å sjekke. Ikke gå videre med noen som ikke er minst bachelor i psykologi. Det er ei forsikring for deg også: Går det galt, er det ikke din skyld dersom coachen du leier inn i det minste hadde papirene i orden.

Hva forventer dere egentlig av kompetanse hos mennesker som skal arbeide med mennesker - fra HR-medarbeidere til coacher? Hvor tror dere at den finnes? Og hvordan tror dere at dere kan avgjøre om et bestemt menneske har den kompetansen eller ikke?