Bedriftenes samfunnsansvar handler om å tjene penger
Følger man samfunnsdebatten kan man få inntrykk av at det å drive etisk forsvarlig er lite, eller i alle fall mindre lønnsomt. Det er etter min mening helt feil. Samfunnsansvar handler ikke først og fremst om å bruke penger på barnehageplasser for de ansatte, veldedige formål eller sponsing. Det må for all del ikke forveksles med omdømmebygging. Samfunnsansvar er en forsikring om høyere inntekter og reduserte kostnader i fremtiden. Hvordan kan det være mulig? Jo, fordi samfunnsansvar fungerer som forsikringspremie i forholdet til tre viktige interessentgrupper, nemlig leverandører, ansatte og kunder.
En bedrift som stiller tydelige krav til sine leverandører og utfører grundige og jevnlige revisjoner av dem vil redusere kostnadene knyttet til kjøp av leverandørens produkter og tjenester. Grunnen er simpelthen at handelen går lettere hvis man "snakker samme språk". Men det er også en forsikring mot fremtidige kostnader, både finansielt og omdømmemessig, dersom det viser seg at ens leverandører ikke holder den standarden som forventes. Man kan jo spørre seg hvor mye det kostet Undervisningsbygg at barnehageutbyggingen måtte stoppes etter avsløringen av Entreprenør Langemyhrs uetiske forretningsdrift. Eller hva tror vi Bangladesh-skandalen har kostet Telenor i rene kroner og tapt omdømme?
Den største knapphetsfaktoren i Vesten vil i fremtiden være kompetent arbeidskraft. Det er den nye generasjon Y (født etter 1980) som nå kommer på banen og vil utgjøre brorparten av de som skal skape inntekter for bedriftene. Alle undersøkelser peker samme vei, vi er ikke lenger bare ute etter lønn når vi velger arbeidsgiver. Generasjon Y er blant annet karakterisert som mer verdidrevet når de velger arbeidsgiver. Bedrifter som ikke lever opp til disse kravene vil tape kampen om de beste. Dessuten skal vi ikke glemme at de fleste av oss er utstyrt med både moral og alminnelig folkeskikk. Vi ønsker en jobb som bekrefter vår egen identitet. Og vi anser jo generelt oss selv som ansvarlige og skikkelige.
Sist men ikke minst lønner etisk drift seg fordi bedriftenes kunder er villig til å betale for tjenester fra selskaper som er etterrettelige og holder en høy etisk standard. Kunden vil forsikre seg mot at noe kan gå galt, og dersom det likevel gjør det ønsker de å kunne spore feilen. Prisen blir høy og kundeflukten dramatisk når uetisk drift blir avdekket. Spør Entreprenør Langemyhr eller underleverandøren til Telenor i Bangladesh om det. Vi husker også den totale utslettingen av revisjonsgiganten Arthur Andersen for noen år siden, hvor et hundre år gammelt selskap med virksomhet over hele verden forsvant på få uker.
Både bedriftsledere og ledere i offentlig sektor sitter på et tungt ansvar dersom det skulle bli avdekket uetisk virksomhet i egen organisasjon eller hos underleverandører. Det er imidlertid langt på vei mulig å forsikre mot dette ansvaret ved å stille strenge etiske krav og ved å drive grundig revisjon for å avdekke eventuelle brudd på kravene.
Det er flott at næringsministeren setter etikk og samfunnsansvar på dagsorden, og det er utmerket at næringslivstoppene stiller opp. Dessverre tror jeg at mange fortsatt ser på samfunnsansvar som et pliktløp man gjennomfører kun fordi medier og frivillige organisasjoner maser. I stedet burde vi begynne å se på samfunnsansvar som en mulighet til å tjene penger. Hvis ikke kommer vi til å oppleve en rekke "Langemyhr" og "Telenor"-saker også i fremtiden.
