Andersen stryker til etikk-eksamen
Spørsmålet er naturlig å stille seg når man ser de politiske reaksjonene etter avsløringen av Telenors barnearbeid-skandale i Bangladesh. Reaksjonene, eller mangelen på sådanne, står i skarp kontrast til håndteringen av Hydro-saken for et års tid siden.
Statsråd Dag Terje Andersen drev en tilnærmet heksejakt på styreleder Jan Reinås i Hydro da det i fjor sommer ble kjent at et antall Hydro-direktører hadde fått opsjonsavtaler i forbindelse med fusjonen mellom Statoil og Hydro. Det ble konkludert med at opsjonsavtalene var fullt lovlige, og det ble også klart at departementet hadde kjent til avtalene. Likevel måtte Reinås gå, fordi Andersen var opptatt av å vise handlekraft og bevise at regjeringen mener alvor med frasene om "aktivt eierskap". Bak lå et politisk ønske om å synliggjøre at staten som eier opptrer på en helt annen måte enn "vanlige kapitalister".
Når Telenor nå blir tatt med buksene nede, er det så å si taust fra storeier Andersen. Staten har gått høyt på banen som forkjemper for samfunnsansvar og etisk handel. Regjeringen har til og med sagt at de ikke vil nøle med å bruke Statens Pensjonsfond - Utland (bedre kjent som Oljefondet) som etisk våpen i den globale finansverden.
Jeg har tidligere berømmet staten for å sette etisk handel på agendaen og for å vise vilje til å gå foran med et godt eksempel. Dette har jeg gjort til tross for den åpenbare faren for at de høye ambisjonene ender i tomme ord. For Pensjonsfondets del ligger utfordringen særlig i at fondets gjennomsnittlige eierandel i enkeltselskaper ligger på under 0,5%, samt at det er krevende å definere hvor grensen for uetisk drift og produksjon går.
Telenor-saken hadde vært en ypperlig anledning til nettopp å gå foran med et godt eksempel. Staten har en eierandel i Telenor på over 50%, og er dermed i soleklar posisjon til å reagere med tyngde overfor styre og ledelse i Telenor. Og hvis barnearbeid under livsfarlige arbeidsforhold ikke er nok til at staten skal si tydelig ifra som eier, så vet jeg neimen ikke hva som kvalifiserer for refs fra Andersen. Men for regjeringen er lovlige opsjonsavtaler åpenbart et langt større etisk problem. Forstå den som kan.
Telenor-saken er den virkelige styrkeprøven for Dag Terje Andersen dersom han ønsker å vise at det er forskjell på staten og andre eiere når det kommer til definering og oppfølging av etiske standarder. Det er nå han har anledning til å benytte de maktmidlene han har skaffet seg gjennom statens betydelige eierandel i selskapet. Dessverre ser det ikke ut til at Andersen har tenkt å gripe muligheten. Det er synd, for hva blir da igjen av regjeringens etiske satsing, annet enn store ord og en avgått styreleder i Hydro?
