Formell utdannelse eller realkompetanse?

John Fredriksen ble for noen dager siden sitert i DN. Han frarådet der unge til å ta lengre utdanning. Kilden til utsagnet skal være den internasjonale shippingavisen Tradewinds, der Fredriksen nettopp er blitt presentert som verdens mest innflytelsesrike innen den internasjonal skipsfartsnæringen.

Fredriksen, med sine 66 år og 50 år i næringen, råder yngre mennesker til å komme seg fortest mulig ut i jobb, og bruke færrest mulig år på studier. Det kan etter mitt skjønn være grunn til å lure på om Fredriksen med sine uttalelser har brukt for lite tid utenfor sin egen næringslivsvirksomhet til å forstå senmodernitetens samfunnsrealiteter og forutsetninger til å lykkes i business.

Det er riktignok noen få personer som også i dag lykkes i business selv om de ikke har nevneverdig mange år på skolebenken, eller en bachelor- eller mastergrad. Vi har noen få eksempler på de som har lykkes på koblingen av intuisjon, viljestyrke, være på rett sted til riktig tid, og hardt arbeid. Eksemplene kan være eiendoms-Thon, Rema-Reitan eller nygifte Stordalen. Det går an, men de blir færre og færre, og fallhøyden større og større.

Da Fredriksen vokste opp for 50 år siden var det slettes ikke så uvanlig – ja kanskje til og med aller mest vanlig – å lykkes best i arbeidslivet ved å fortest mulig komme ut i dette og lære seg et yrke – for eksempel shipping. Men i løpet av de siste 50 årene har kunnskap, kompetanse, profesjonsutdanningr og praktiske utdanningr blitt grunnleggende forutsetninger for i det hele tatt komme inn i arbeidslivet og få seg jobb.

I arbeidslivet i dag stilles det relativt store krav til grunnleggende basiskompetanse for å komme seg inn i en bransje eller et firma – til og med shippingbransjen. John Fredriksen er en av meget få i nyere tid som har lykkes slå seg opp kun ved hjelp av realkompetansen eller sin praktiske erfaring. Det blir dermed farlig når en så betydningsfull rollemodell anbefaler dagens unge til å hoppe over den grunnleggende ferdighetsplattformen som en høyskole- eller universitetsutdanning av i dag er. Slik utdanning selve grunnlaget og muligheten til å lykkes med å komme seg inn i yrkeslivet og lykkes som arbeidstaker.

Det kan synes som om Fredriksen ikke har fått med seg at verden rundt ham har forandret seg og det har kommet nye premisser og krav. Tiden, samfunnet, teknologien og kunnskapskravene er blitt skjerpet i løpet av dine 50 år i bransjen, Fredriksen. Verken shippingnæringen eller resten av verden har stått stille. Det finnes knapt en bransje eller et kompetanseområde i dag hvor det ikke er nødvendig med grunnleggende basisferdigheter i for eksempel teknisk eller teknologisk kompetanse. Alle internasjonale bransjer har et minimumskrav til global markedsforståelse, finansiell grunnforståelse og språkferdigheter  – så også i din egen shippingnæring, Fredriksen.

Du har vært klok og dyktig, Fredriksen, og satset på de riktige tingene på de riktige tidspunktene. Du har vært både heldig og uheldig. Slik har du bygget opp en egen, spiss realkompetanse over en lengre tid. Du har lagt premisser for bransjens utvikling og spilleregler. Du har arbeidet hardt og med en usedvanlig porsjon viljestyrke og stå-på-evne. Dette er personlige egenskaper som ved siden av god formell basiskompetanse også i dag er egenskaper ved de som lykkes i business.

Du har også hatt en egen evne til å plukke dyktige medarbeidere rundt deg slik at du selv har kunnet konsentrere deg og jobbet med det du er god på og har opparbeidet deg ferdigheter til – og kun dette. Som du selv sier det når du roser din nærmeste og viktigste medarbeider Tor Olav Trøim: «Han er så flink med de børsnoterte tingene, og god på finansiering.»

Da kan det være grunn til å reflektere over følgende, Fredriksen: Har du tenkt på om du selv hadde lyktes så godt med businessen din om du ikke hadde hatt flere medarbeideres spesialkompetanse fra universitets- og høyskoler å spille på? Hvis du ikke hadde hatt Tor Olavs mangeårige realkompetanse innen finansnæringen, eller tilgangen til hans gode utdanningsferdigheter fra universitetsutdanningn fra NTNU som basis? Jeg bare spør.

Så kjære arbeidstakere, arbeidsgivere, studenter, unge og foreldre: Gi de unge muligheten til å kjenne på lærings- og mestringsgleden. Oppfordre dem til å ta en god og relevant utdanning basert på egne ferdigheter og interesser. I dag lever vi ut våre liv mer og mer i arbeidssammenheng. Det er derfor viktig å gi de unge både mulighet til og forståelse for å lykkes videre i livet med en god utdanning.

Bruk ferien til avslapping og kos. Bruk den også til å planlegge hvordan du kan gi deg selv personlig utvikling i kommende studieår. Kanskje det er noe du alltid har hatt lyst til å lære deg, eller noe du burde ha etterutdannet deg i? Kanskje tiden er inne til å prioritere deg selv? Gi begrepet «Livslang Læring» et innhold – ikke minst for deg selv og din egen personlige utvikling.

Riktig god sommer!