Beskjedne tiltak mot trygdeeksport

FREDAG I FORRIGE uke kunngjorde regjeringen at den vil innføre nye tiltak for å bekjempe trygdeeksport. Forslaget innebærer at retten til barne- og ektefelletillegg ved opphold i land utenfor EØS-området strammes inn.

Fra 1. juli 2020 vil det være et krav at både den som mottar tilleggene, og forsørgede barn eller ektefelle, må være bosatt i Norge. Dette gjelder forsørgingstillegg til alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, dagpenger, kvalifiseringsstønad, uføretrygd og tiltakspenger.

VG SLO OPP de nye tiltakene som en stor nyhet på fredag. «Regjeringen vil spare millioner» kunngjorde avisen på forsiden av papirutgaven. Og det er for så vidt riktig. Millionene det er snakk om, utgjør imidlertid bare en marginal andel av den samlede trygdeeksporten.

Det beskjedne omfanget er et uttrykk for hvor vanskelig det er for regjeringen å omsette sitt mål om kutt i trygdeeksporten i praktisk handling.

ALDERSPENSJON OG UFØRETRYGD er de eneste ytelsene hvor mottakeren kan ta med ytelsen, inkludert forsørgingstillegg, ved bosetting i land uten trygdeavtale med Norge. De nye innstrammingene fra regjeringen gjelder kun eksport av forsørgingstillegget, ikke av alderspensjonen eller uføretrygden. Disse vil fortsatt kunne eksporteres etter de samme reglene som i dag.

I 2017 var det 807 alderspensjonister og uføretrygdede som var bosatt i land uten trygdeavtaler, og som mottok barne- eller ektefelletillegg. Mange av disse er bosatt i Thailand, Filippinene, Marokko, Pakistan og Libanon. Innsparingen for denne gruppen er anslått å utgjøre 33 millioner kroner i 2021, ifølge regjeringen.

 Å få til kutt i trygdeeksporten i praksis har vist seg omtrent like vanskelig som å få fjernet landets bomstasjoner.

DETTE BELØPET UTGJØR bare 4,5 promille av den samlede eksporten ble det påpekt i en artikkel på Velferd.no i desember i for, da forslagene som nå settes i verk, var sendt ut på høring.

I tillegg til å berøre pensjonister og uføre bosatt i land utenfor EØS, skal det nye forslaget hindre eksport av ytelser til ektefeller og barn som befinner seg i utlandet. Ifølge regjeringen er et mål å bidra til å forebygge at barn mot sin vilje sendes til skoler i utlandet hvor de utsettes for vold og overgrep, eller etterlates i utlandet under uforsvarlige forhold.

NAV HAR IMIDLERTID ikke data på hvor mange forsørgede ektefeller eller barn som er bosatt eller oppholder seg i utlandet. Det har derfor ikke vært mulig å anslå innsparinger for denne delen av forslaget.

«Forslaget antas likevel å gi noe innsparing», skriver regjeringen litt vagt i presentasjonen av de nye tiltakene.

Uansett om det også blir litt innsparinger her, vil det knapt være merkbart i Navs statistikker.

Det samlede beløpet for alle stønader og tilskudd fra Nav i fjor beløp seg til 456 milliarder kroner, mens trygdeeksporten utgjorde 7,2 milliarder.

DE NYE FORSLAGENE fra regjeringen har også en utgiftsside. Ifølge regjeringen vil forslaget kreve endringer i Navs systemer som vil koste om lag 7,5 millioner kroner, og det vil medføre økt byråkrati.

«Endringene vil medføre økt behov for manuelle vurderinger i saksbehandlingen for Arbeids- og velferdsetaten», fastslår regjeringen.

DE ULIKE REGJERINGENE Erna Solberg har ledet de siste årene har alle hatt kamp mot trygdeeksport som et viktig mål. Fremskrittspartiet har stått i første rekke for å fronte denne saken. Å få til kutt i trygdeeksporten i praksis har imidlertid vist seg omtrent like vanskelig som å få fjernet landets bomstasjoner.

Representanter for regjeringen har vært på flere bomturer i EU-land der de har forsøkt å få gjennomslag for forslag til kutt i trygdeeksport knyttet til arbeidsinnvandrere fra EU-land, blant annet gjennom å regulere ytelsene etter kostnadsnivået i deres hjemland. Svaret fra EU har imidlertid vært at dette strider mot reglene i EØS-avtalen.

AT REGJERINGEN NÅ lykkes med å kutte i forsørgertillegg blant annet til alderspensjonister og uføretrygdete i land som Thailand og Filippinene, monner lite hvis målet er å få til vesentlige kutt i trygdeeksporten.

En liten trøst kan det være at frykten for en eksplosjon i trygdeeksporten ser ut til å være overdrevet. Justert for inflasjon har eksporten av trygdeytelser stått omtrent på stedet hvil de siste årene.