STUDIETUR: Sylvi Listhaug har vært i Sverige for å advare mot svenske tilstander når det gjelder integrering av innvandrere. Nå er det på tide at noen medlemmer av regjeringen tar turen til Sverige for å lære hvordan man inkluderer funksjonshemmede i arbeidslivet.
Anders Wiklund/TT / NTB scanpix
Svenske tilstander? Ja takk!
MER ENN SEKSTEN år etter at den første avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv, IA-avtalen, ble inngått, er resultatene begredelige for avtalens andre delmål: å få flere personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Som arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie så presist beskrev det i Dagens Næringsliv før jul: «Antall funksjonshemmede i jobb har ikke økt en millimeter.»
I Sverige har man ingen IA-avtale. Likevel er det langt høyere yrkesdeltakelse blant funksjonshemmede der enn i Norge. Mens bare 46 prosent av funksjonshemmede i alderen 16-64 år er i arbeid i Norge, er andelen 62 prosent i Sverige, ifølge en rapport fra Statistisk sentralbyrå. Tallene er fra 2015, men situasjonen er neppe særlig endret siden den gang.
DETTE ER OFFENTLIG statistikk, som bør være kjent også i norske regjeringskontorer. Likevel har det ikke vært noe rush av norske statsråder som har reist til Sverige for å finne ut hvorfor svenskene lykkes bedre enn oss på dette feltet.
Skiftende regjeringer har sluttet seg til målet om å få flere funksjonshemmede i jobb. Målet er blitt framhevet i taler og handlingsplaner, men handlingsplanene har vært mer preget av plan enn av handling.
NORGE MÅ LÆRE av Sverige, mener forskere som har studert hvordan politikken i ulike europeiske land påvirker mulighetene for personer med nedsatt funksjonsevne.
«Spørsmålet er om norske politikere er åpne for at vi har noe å lære av svenskene.»
De siste årene har Sverige dreid innsatsen fra stønader til tjenester som kan bidra til å fremme selvstendig liv og fullverdig deltakelse. Sverige har for eksempel prioritert ordninger som personlig assistanse og overføringer til virksomheter som ansetter personer med nedsatt funksjonsevne, påpeker forskerne.
Spørsmålet er om norske politikere er åpne for at vi har noe å lære av svenskene.
Å DRA TIL SVERIGE er ikke en fremmed tanke for medlemmer av den norske regjeringen. Men flere statsråder som har reist, har vært mer opptatt av det de mener svenskene har gjort feil enn av å studere eksempler på vellykket svensk politikk.
Eksempler på dette er Siv Jensen og Sylvi Listhaug, som begge har vært på Sverige-tur for å få bekreftet sin oppfatning av hvor dårlig Sverige har taklet innvandring og integrering – og for å advare mot svenske tilstander.
Nå er tiden moden for at andre regjeringsmedlemmer setter av tid til en Sverige-tur.
Da Høyre, Venstre og Fremskrittspartiet i januar forhandlet om utvidelse av regjeringen, varslet statsminister Erna Solberg at regjeringen ville invitere til inkluderingsdugnad for blant annet å få flere funksjonshemmede i arbeid. Hva denne dugnaden skal gå ut på, er imidlertid litt uklart.
EN GOD START på dugnaden vil være at Erna Solberg tar med seg Anniken Hauglie, og gjerne flere andre statsråder, på en studietur til Sverige. Turen bør benyttes til å forsøke å finne ut hvordan svenskene har klart å få langt flere funksjonshemmede i arbeid enn vi har klart i Norge.
Med seg hjem fra en slik tur bør Solberg ha konkrete forslag til tiltak for å senke terskelen inn i arbeidslivet for funksjonshemmede.
MÅLET MÅ VÆRE å få svenske tilstander i Norge. Øivind Fjeldstad Ida Holm
Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd
