Leder: Forpostfektninger om IA-avtalen

Avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv (IA-avtalen) utløper i 2018, og forpostfektningene er i gang om avtalens framtid.

Det er 16 år siden den første IA-avtalen ble inngått, men resultatene er magre, konstaterte Anniken Hauglie i et intervju i Dagens Næringsliv før jul.

– Sykefraværet er bare halvert, og nedgangen har flatet ut siden 2012, antall funksjonshemmede i jobb har ikke økt en millimeter, og eldre arbeidstagere står lengre på grunn av pensjonsavtalen – ikke på grunn av IA-avtalen, sa arbeids- og sosialministeren.

– Dette kan ikke fortsette på samme måte, fastslo hun.

Ifølge DN er Anniken Hauglie åpen for å skrote hele avtalen, som har kostet staten 21 milliarder kroner i årenes løp.

TRUSSELEN OM Å SKROTE IA-avtalen vil neppe bli fulgt opp i praksis. Selv om resultatene er magre og entusiasmen er laber, vil nok regjeringen og partene i arbeidslivet bli enige om en videreføring av IA-avtalen etter 2018.

Det er flere grunner til at avtalen neppe vil bli avviklet i år.

For det første vil en skroting av IA-avtalen bli oppfattet som et signal om at regjeringen nedprioriterer innsatsen for et mer inkluderende arbeidsliv.

Man trenger ikke å være spesielt klarsynt for å spå at for eksempel funksjonshemmedes organisasjoner vil protestere mot å droppe en avtale der et av målene er å få flere funksjonshemmede i arbeid.

Disse organisasjonene har tatt til orde for en mer kraftfull IA-avtale, der de får et ord med i laget, og ikke en skroting av avtalen.

Les mer: Funksjonshemmede etterlyser sterkere virkemidler 

ET FORSLAG OM å avvikle IA-avtalen vil også møte motstand hos partene i arbeidslivet, trolig spesielt hos arbeidstakerorganisasjonene. IA-avtalen har fungert som en garanti mot å svekke sykelønnsordningen, og det er en garanti fagbevegelsen neppe vil gi fra seg uten kamp. 

Så selv om det er vanskelig å finne noen glødende entusiasme for IA-avtalen i fagbevegelsen, vil motstanden trolig være sterk mot å kassere avtalen.

ET ARGUMENT FOR å skrote IA-avtalen, vil nettopp være at det kan åpne for kutt i sykelønnsordningen. Men det en sak regjeringspartiene kvier seg for å ta opp.

Både i Høyre og i Fremskrittspartiet har det vært interne diskusjoner om sykelønnskutt, men tilhengerne av kutt har ikke nådd fram. Og Erna Solberg har lovet at Høyre ikke vil endre sykelønnsordningen i denne stortingsperioden.

En joker i stokken er Venstre. Partiet har programfestet kutt i sykelønna, og om partiet går inn i regjering kan det teoretisk være en mulighet for at saken blir tatt opp til debatt. Under påskudd av å ville gi innrømmelser til Venstre i regjering, kan tilhengere av sykelønnskutt i Høyre og Frp komme på banen. Avvikling av IA-avtalen kan da også bli et tema.

VELDIG SANNSYNLIG ER et slikt scenario ikke. Med tanke på rabalderet det skapte da Stoltenberg-regjeringen forsøkte seg på sykelønnskutt i 2006, er det lite trolig at Solberg-regjeringen vil forsøke seg på noe tilsvarende i 2018.

Daværende LO-leder Gerd-Liv Valla advarte i 2006 regjeringen om at «dere er splitter pine gale hvis dere gjør noe med sykelønnsordningen». Og da regjeringen likevel forsøkte seg på dette, ble daværende arbeidsminister Bjarne Håkon Hanssen hudflettet av LO-lederen for åpen scene.

Både på arbeidstaker- og arbeidsgiverhold ble det argumentert med at regjeringens forslag var i strid med IA-avtalen, og saken endte med at Stoltenberg-regjeringen måtte gjøre en ydmykende retrett.

Siden den gang har sykelønnsordningen ligget fast.

SELV OM MANGE mener at sykelønnskutt er et effektivt virkemiddel for å få ned sykefraværet, vil nok Solberg-regjeringen heller lete etter andre tiltak. Og det vil trolig skje uten at det blir nødvendig å rokke ved IA-avtalen.

Også innsats for å få flere funksjonshemmede i arbeid, og tiltak for å få eldre til å stå lenger i jobb, kan gjennomføres innenfor rammen av en fornyet IA-avtale.

DET SOM HAR kommet fram i regjeringsforhandlingene mellom Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre på Jeløya, svekker sannsynligheten for at IA-avtalen vil bli kassert. Da lederne for de tre partiene møtte pressen i forrige uke, var hovedbudskapet at de skulle satse på et mer inkluderende arbeidsliv.

– Vi skal senke terskelen for deltakelse i arbeidslivet for personer med nedsatt funksjonsevne, innvandrere og de som har pådratt seg hull i CV-en, sa statsminister Erna Solberg.

Les mer: Høyre, Frp og Venstre enige om inkluderingsdugnad

De tre partilederne varslet at de vil invitere partiene i arbeidslivet til en inkluderingsdugnad. Og da vil det ikke virke særlig musikalsk om de samtidig skulle gå inn for å avvikle samarbeidet med partene i arbeidslivet som finner sted innenfor rammene av IA-avtalen.

SPØRSMÅLET ER IKKE om det blir en ny IA-avtale eller ikke. Det vil det høyst sannsynlig bli. Spørsmålet er snarere om regjeringen vil gå inn på en IA-avtale der det fortsatt vil være betydelig sprik mellom mål og virkemidler, eller om man vil våge – og klare – å få til en avtale som inkluderer kraftfulle tiltak som gir resultater.

Av Øivind Fjeldstad, ansvarlig redaktør, Velferd