Velferd er viktig

Det 162. Storting ble i oktober åpnet med en trontale som la sterk vekt på arbeidslinja. Hele folket skal i arbeid. Det er med andre ord intet nytt under solen fra politisk hold. Arbeidslinja har det vært tverrpolitisk enighet om de siste to tiår.

Skal vi berge velferdsstaten, så må vi alle bidra. Det er den enkle logikken som ligger til grunn for arbeidslinja. Alternativet er økte skatter og egenandeler for å finansiere og bevare våre felles goder. En annen løsning er å fjerne goder som full lønn under sykdom og lignende fellesgoder.

Hvis den nyvalgte regjering skal unngå økte skatter og avgifter, er det nærliggende å tro at noen må betale uansett. Målet om å få alle ut i jobb virker ikke realistisk å nå i løpet av neste stortingsperiode. Derimot er det mer realistisk at det brygger opp til en kamp der innstramminger kommer på agendaen.

Ideen om at alle skal i jobb er en god kongstanke, men er den realistisk? Skal vi lykkes med det, er det en forutsetning at det norske næringslivet blir enda flinkere til å drive inkluderende rekruttering. Ikke minst må de offentlige foretakene bli flinkere. Betydelig flinkere.

I dag er det handelsnæringen som går i bresjen for å inkludere innvandrere, skole-drop outs og andre med hull i CV-en. Men det monner ikke godt nok.

Andre deler av næringslivet må på banen, og kommunale og statlige virksomheter må ta sin del av dette ansvaret. De må gå i bresjen. Skal de gjøre det, er det nødvendig med klare føringer fra regjeringen. De har vi foreløpig ikke sett mye til.

Neste år skal avtalen om et mer inkluderende arbeidsliv reforhandles. IA-avtalen har siden den ble opprettet som trepartssamarbeid mellom staten, næringslivet og arbeidstagerorganisasjonene ikke oppnådd all verden.

Verst er det at delmål 2 om å få flere funksjonshemmede ut i arbeid har feilet totalt. Det er færre funksjonshemmede i jobb i dag en da avtalen ble opprettet i 2001.

Velferd er viktig for alle som bor i landet, og det er også tydelig at alle partier på Stortinget tar dette inn over seg. Under åpningen av det nye Stortinget har velferdsstatens utfordringer vært et tydelig tema.

Det er noe vi i magasinet Velferd kommer til å følge opp med reportasjer og grundige analyser i det kommende året. Vi er det eneste uavhengige fagbladet på velferdsfeltet og en nødvendig vaktbikkje på et særdeles viktig felt.

Med dette vil jeg takke av som redaktør i Velferd. Det har vært fire svært lærerike år om politikk og konsekvensene den får for oss som bor her i landet.

Jeg vil fortsette i jobben som daglig leder for Velferd, men har gleden av å overlate stafettpinnen som redaktør til vår egen journalist Øivind Fjeldstad. Da er jeg trygg på at Velferds redaksjonelle linje blir godt ivaretatt og videreutviklet til enda bedre nivå både på velferd.no og i vår papirutgave.